GODT NYTT ÅR!

354

Tekst  Christian Ibenfeldt

Da er enda et år gått ned i historiebøkene, og vi ser frem mot det nye.

For undertegnede har det mildt sagt vært et minneverdig år, overraskende nok også ved bordtennisbordet, men først og fremst utenfor. Det har vært viktig å sette seg inn i nye oppgaver som president, både overfor vår egen organisasjon, NIF og ETTU/ITTF. Som jeg allerede konstaterte på tinget i mai, vil det være utfordrende å gjøre alle til lags, men det er lov å forsøke. Veien blir til ved åpen diskusjon, og noen ganger må man også godta kompromisser. Spesielt siden våre økonomiske «muskler» er begrenset.

Sportslig stod igjen våre para-utøvere tilbake med de beste internasjonale resultatene. Ekstra gledelig var at det i år ikke «bare» var Aida og Tommy som forsynte seg av medaljene; vi fikk også medaljer i lag både på dame- og herresiden. Og neste år er det OL…

I døve-EM fikk vi også medalje da Jan Roger tok seg helt til semifinalen i single.

Kursen som ble staket ut for litt over 6 måneder siden var klar: Vi skal bli flere! Ikke akkurat en ny problemstilling, og heller ingen lett oppgave. Noen lyspunkt ser vi: antallet lisenser har hatt en gradvis stigning de siste årene. Hovedgrunnen er for så vidt hyggelig nok – stadig flere veteraner er å se på stevner rundt omkring – og i et folkehelseperspektiv er jo dette fantastisk. Samtidig og egentlig litt paradoksalt (i hvert fall i en helsearbeiders øyne), belønnes vi svært lite i NIF systemet for denne gruppen.

De som derimot ikke er inkludert i disse tallene er våre yngste utøvere. Her ser vi dessverre at vi har en jobb å gjøre, og håper at også klubbene ser dette. Det er derfor gledelig at vi ser stor deltagelse i 11-årsklassen i Trondheim med stor lokal deltagelse i sesongens siste NC.

En viktig faktor for både topp og bredde er anlegg. Å bygge klubb, å bygge et miljø, er som regel avhengig av treningstid og et samlingssted. Signalene fra NIF’s nye president i hennes jule- og nyttårshilsen viser tydelig at dette vektlegges i deres arbeid. Her må også vi følge med i timen.

Men den aller viktigste ressursen vi har, er alle der ute som stiller opp for både klubb og spillere i den daglige treningen, drar på turneringer og ikke minst organiserer stevnene våre. Spillerne vil alltid stå i sentrum, og det er for dem vi jobber, men det hadde ikke vært mulig uten alle dem som befinner seg rundt dem. Og for å bli flere trenger vi hver eneste en. Så på vegne av styret vil jeg takke dere alle for innsatsen (også) i år. Og til dem og alle andre : Godt nytt år ! Ser dere i hallen