Viva Las Vegas Veteran-VM 2018

276

Tekst og foto: Anne Haug og Line Neskvern

Det begynte som en liten intern fleip – å dra til Las Vegas å spille VM i bordtennis. Snart ble det et «kanskje», og så «hvorfor ikke» og så . . . vel, så dro vi til Las Vegas og spilte VM. Og vi angret ikke et sekund – eller, jo . . . den første timen før første kampen i puljespillet var jo bare fæl. Men resten var gøy – utrolig gøy! Her følger en liten rapport fra to debutanter:

Møtet med hallen var overveldende – 200 spillebord og 80 treningbord gjør et inntrykk. Selv den mest garvede og erfarne spiller blir vel imponert over en slik hallkapasitet. Det var selvfølgelig mange spillere, men det var ikke så vanskelig å finne bord å trene på. Det «tetnet» seg til i slutten av uken, men man fant alltid et bord og man var velkommen til å krysse uansett alder, kjønn, nasjonalitet – og spilleevne. Men da de slovenske mennene kom til bordet vårt og krysset 3 ganger`n i fart, ble vi stående mest å måpe og ruslet bort på leting etter noen mer «passende» par å krysse med. De var for all del hyggelige, men de ga oss en pekepinn på at i dette VM var det folk som kunne håndtere en racket.

Det var en flott norsk gjeng som deltok i årets veteran-VM. Noen av dem med visse ambisjoner, noen av dem «mer på det jevne» og noen av oss som fortsatt er på opplæring i denne fantastiske sporten. Las Vegas er en stor by, vi bodde spredt og det var ikke så enkelt å få samlet troppen verken i hallen eller til sosiale arrangement om kveldene hvor alle kunne delta. Men ved hjelp av fb og jungeltelegrafen fikk vi samlet de fleste fra den norske troppen og tatt et gruppebilde:

14 norske utøvere kom videre fra puljespillet – flere som enere i pulja si og noen hang med i flere sluttspillrunder. Ingen nevnt spesielt, så derved ingen glemt, men her følger et par bilder av noen av utøverne våre:

Terje Herting
Jan Berner

 

Stig og Jo
Chriss og Pål
Britt og Bjørn

Det var selvsagt mye imponerende spill under et slikt arrangement. Her var mange med titler og meritter som imponerer, og mange holder seg på et sinnsykt godt nivå langt etter at de har kommet i veteranenes rekker. Vi fikk ingen verdensmestere fra Norge, men i 40-årsklassen imponerte Pål Richard Lilleseth og Terje Herting med en åttendelsfinale i doubble. Her møtte de noen tøffe karer.

«Vi tapte stort i første sett», sier Pål. 11-1. «Neste sett ble det 11-5. De var veldig gode på hurtig spill. Men så kjempet vi oss til 11-9! Vi hadde deretter 7-5, men det ble 11-7 til dem».

Den ene av disse karene var tidligere landslagsspiller for USA og den andre tidligere proff i Tyskland, så vi er iallfall imponerte over Pål og Terjes innsats her!

Noen kommer selvsagt til et slikt VM for å vinne, men de fleste av oss gjør jo nettopp ikke det. Likevel – under et slikt arrangement kan alle trives. Her er tre kjekke førstereisgutter fra Oppegård som smilte om kapp med Vegas-sola (og Vegas-kveldene), og Erland fra Stavanger, som stortrivdes på sitt første VM:

 

Og Wang YanSheng fra Lubeck i Tyskland gikk helt til topps og ble verdensmester i 55-årsklassen. Det er nok flere som husker denne mannen godt fra sin tid som spiller i Norge, så vi kan jo gi en gratulasjon til ham på den norske «kvoten» – her sammen med Øivind:

Det morsomste med et slikt mesterskap er selvsagt det globale fellesskapet og delte idrettsgleden på tvers av land og verdensdeler. Og noen artige opplevelser – som da jeg møtte en blid og hyggelig motspiller fra Colombia, men det litt uvanlige navnet til det landet å være: Patricia Johansen:)

I doubble møtte Line og jeg noen flotte damer fra England og India i pulja vår:

Erik poserer her med sine puljemotstandere – han spilte en flott kamp mot sin tyske motstander og gikk videre til sluttspill:

Den norske troppen var ikke så stor i dette VM, men Laksvåg var godt representert. Her er de blide damene fra klubben: Britt, Gina og Unni, som alle spilte noen gode kamper mot tøffe motstandere fra alle verdenshjørner. Bente tapte forøvrig til slutt i best av 32 mot en japansk dame.

Jeg kan ikke bedømme på hvilket nivå det arrangementsmessig var i Vegas. Selv ble jeg ganske imponert over kamper som stort sett startet til riktig tid, oppmøte av dommere (som vi dessverre fikk inntrykk av hadde svært lange og slitsomme dager) og informasjonen om alle egne kamper som kom tikkende inn i god tid på SMS. Men selvsagt forstår alle et slikt arrangement er enormt krevende og at stor innsats fra frivillige fra mange land er nødvendig for å få dette i havn.

Flere norske veteraner er i disse dager i gang med forberede seg til Netu2018 i Uppsala. Vi ønsker dem lykke til! Selv er vi i ferd med å planlegge neste Veteran-VM i 2020 i Frankrike – for Viva las Vegas ga mersmak.

Ses i Bordeaux – hilsen Anne og Line