Treningssamling Nitra og Slovakia Cadet Open

    Anne Sophie Kalvatn, Mina Driveklepp, Sunniva Sjøholt og Katarina Wetzel var fra 27/10 til 29/10 på en tredagers samling i Nitra, Slovakia med undertegnede som lagleder. Med på turen var også guttelaget med Borger Haug, Erik Eng og Thomas Låte med Gundars som lagleder. Først vil jeg starte med å takke Gundars for å fikse samlingen for oss i Nitra, veldig nyttig for oss å kunne henge oss på guttene når de er på tur, spesielt med tanke på at Gundars har et bra nettverk utenfor Norge, snakker flere språk som gjør at han løser de fleste problemer raskt og effektivt.

    Spillerne vi trente med var et lite hakk bedre enn oss, noe de blant annet viste ved å slå guttelaget i lagturneringen. For jentene så gikk det litt bedre i lagturneringen da de spilte uavgjort. Her fikk vi bekreftet mistanken vår om at dobbelspillet for alvor er en svakhet, noe vi brukte mer tid på før lagturneringen begynte. Forholdene rundt samlingen er perfekte. Enkle rom uten unødvendig luksus, ingen internettilgang på rommene eller i hallen, kort avstand mellom stedene vi spiser, bor og trener. Vi hadde full tilgang til hallen hele tiden, noe som gjorde at vi fikk trent litt mer enn programmet tilsa. En ny fordel med å reise med guttene var at jentene fikk trent mer effektivt på servreturer da de kunne ta imot guttene sine server når de hadde servtrening. Det er noe jentene skal utnytte på fremtidige fellessamlinger.

    Vi ankom turneringshallen torsdag ettermiddag der spillerne fikk trent, mens jeg var så heldig å få en lengre prat med Eva Jeler. Hun delte gladelig av sin kunnskap og erfaring som tysk landslagstrener gjennom en liten evighet. Jeg spurte henne blant annet om hun hadde noen tips og råd til hvordan man best skal ta ut spillere til forskjellige tiltak, og Eva ga et så utfyllende svar at jeg gjerne vil dele dette med resten av BT Norge da jeg føler det kan bidra til å belyse diskusjonen som pågår i Norge om kun resultatbasert uttak etc.

    Jeler fortalte hvordan de gjorde det i Tyskland og hva som gir best utvikling på lang sikt. Og når en person som Jeler prater, da skal vi i Norge være fornuftige nok til å lukke munnen og åpne ørene. Eller som Norgesvennen John Murphy (irsk landslagstrener) så treffende sa det: ”When Eva speaks, you shut your mouth and lissen, no matter who you are!”

    Kort fortalt: 5 ting man ser etter ved vurdering ved uttak:

    • Resultater under hele sesongen, internasjonalt først og fremst.
    • At man deltar på samlingene.
    • At man er villig til å dedikere seg 100% til laget under turneringer og samlinger.
    • At man har bra treningsforhold i klubben (klubben sørger for at man får trent bra nok og mye nok, treneren følger de opp nok i det daglige).
    • Potensial for fremtiden (læringsvilje, ydmykhet, tilpassningsevne, etc)

    Med andre ord: Intet direkte uttak om man blir nasjonal mester, vinner en enkelt uttaksturnering etc. Men man kan heller ikke bli tatt ut om man kun har et par av tingene på plass i overnevnte liste. De er også nøye på at spilleren må stille opp for laget, og har derfor krav om at de må stille opp på 8 av 10 samlinger i løp av sesongen for å være aktuell med mindre noe prekært har forhindret deltagelse. De jobber etter en målsetning om å ta medalje i seniormesterskap (VM og OL.) Derfor er de også nøye på at spilleren må ha treningsforhold og en spillestil som kan holde mål i fremtiden. Om klubben ikke klarte å tilby bra nok trening i det daglige så blir spilleren rådet til å skifte treningssted, evt. at regionen kunne bidra til å finne løsning. Spilleren skal heller aldri føle seg trygge på at de har klippekort. Med en gang de begynner å bli kjepphøye så får det konsekvenser i form av at de blir satt ut og noen andre får muligheten til å vise seg frem. Viktig å merke seg at et punkt ikke er viktigere enn det andre. Det er en helhetsvurdering hvor hovedtreneren har siste ordet da denne personen best vet hvilken lagsammensetning som er best egnet til å gi gode resultater på sikt.

    I august hadde jeg også gleden av å få en prat med Li Xiaodong (tidligere kinesisk landslagstrener med ansvar for Wang Liqin og Ma Lin, og han fortalte at kineserne gjorde mer eller mindre nøyaktig det samme som Tyskland når de gjorde sine utvelgelser.

    Jeg går ikke igjennom resultatene her da de ligger på ITTF sin hjemmeside og henviser til denne for de som ikke skulle ha fått med seg resultatene. Jeg kommer isteden til å fokusere på hva vi skal jobbe med fremover for å kunne forbedre oss til neste samling i desember.

    Våre største problemer:

    • Egen serv er ikke bra nok og ikke stabil nok. Vi må kunne serve over hele bordet, lavt over nettet og med ulike skrukombinasjoner. Det er også viktig å få med finter og skjule rackertbevegelsen før treffpunktet så lenge som mulig. Verdt å merke seg at dommere også har lavere terskel for å dømme bort jenteserver da jenter ofte er snillere, selv om overtrampet ikke er av en art som er ment å gi fordel, men kun av vane. Typisk er ikke flat hånd, starte oppkastet under bordet eller oppå bordet eller for kort oppkast. Mitt råd: servtrening skal skje hver dag. Det må bli like naturlig som innslagning før øvelser.
    • Bedømme skru. Dagens generasjon lider av at de aldri har blitt vant til å lese skruen i ballen, men kun å se på rackerten til motstanderen. Her skal jentene jobbe mye fremover med å lære seg å lese ballbanen for å vite hvilken skru det er. En rackertbevegelse kan man bli lurt av med tanke på treffpunktet i rackerten når man server, finter etc, men ballbanen er alltid 100% ærlig. Dette tar selvsagt mange år og tusenvis av timer med bevist bedømmelse av ballen, så viktig å starte så tidlig som mulig med dette arbeidet.
    • Åpninger og alternativer over bordet. Alle spillere som vil noe med sin bordtennis på lang sikt må kunne kjøre kinatrening på hverandre slik at de effektivt kan trene åpninger og ballene over bordet (kort retur, ulike former for skjær og flipp). Om man hver dag kan kjøre en drøy time med kinatrening på hverandre på dette vil man raskt bli sikrer på denne biten som bringer jentene fra serv og retur til det spillet de ofte er relativt flinke på, det åpne spillet.
    • Når vi vel kommer til det åpne spillet så skal vi være nøye med at vi alltid setter press på motstanderen. Mot spesielt Tyskland blir vi straffet med en gang vi ikke setter press på dem. Et unøyaktig slag når vi har overtaket i ballen fører automatisk til tapt poeng i løp av de neste to til fire slagene. Dog er dette den biten i spillet vi er best på kontra de andre landene, så jeg anbefaler at man legger mest vekt på overnevnte problemer.
    • Dobbel: Her har jentene mye å hente. Å låse motstanderne i det korte spillet, holde bordet i det åpne spillet, angripe rette veien, holde serven kort og lav mot midtlinja etc. er punkter som de må bevisstgjøres på i den daglige treningen. I UEM så er dobbel ekstremt viktig da mange land ikke er beviste på å trene på dobbel. Sist kadettjentene rykket opp så var nettopp dobbelspillet helt avgjørende da de vant alle dobbelkampene i lagturneringen. Å trene en del dobbel i den daglige treningen (merk: trene dobbel, ikke bare spille kamper) gir også stort utbytte for single da man jobber mye med dybden og returspillet.

    Norsk jentebordtennis har nå flere jenter enn noen gang som trener, og ser man på nivået nå kontra for ti år siden kan det ikke sammenlignes da det er både bredere og høyere nå. Her har klubbene en viktig jobb foran seg, få jentene til å trene mye og bra. Disse fire jentene er per dags dato de ledende på kadettsiden, jo flere som tar opp kampen og legger press på dem jo bedre er det for alle da det tvinger alle til å bli enda bedre.