Tore Eig: Mitt liv med bordtennisen – 40 års tro tjeneste

Skrevet av Anne Haug

Alle som har passert en «viss» alder og som har tilbrakt noen av disse årene i en bordtennishall som spiller eller funksjonær, kjenner Tore Eig. I over 40 år har Tore vært en del av bordtennis-Norge både som spiller, dommer og på det administrative/tekniske plan. Det fortjener en artikkel synes vi i Veterankomiteen, så her følger et lite resyme av Tores liv så langt det er levd i skrivende stund.

Bakgrunn og oppvekstbordtennis-tore-2
Tore var opprinnelig Soløring. Familien bodde på Flisa da Tore kom til verden, men han ble født på Røde Kors-klinikken på Kongsvinger i 1955. Familien flyttet til Kongsvinger høsten 1959 da den første blokkbebyggelsen reiste seg nedi Winsnesgata på Festningssida av byen. Tore er derfor en ekte Winsnesløkke-gutt. Winsnesløkka er forgjengeren til Gjemselund stadion, og her holdt ungene i byen til på fritiden. Den gang var det «køl-stubb» på idrettsplassen og derfor kom det «køl-svarte» unger hjem hver kveld – som vi alle kan forstå ofte var til en mors store fortvilelse. Men det var en flott tid, minnes Tore. Det krydde av barndomsfamilier i begge de nye blokkene, og i rekkehusene og sykehusboligene som etter hvert ble bygget i samme område, så det var idrett, lek og moro fra morgen til kveld. Her bodde Tore og familien til faren bygget hus i Konglevegen i området «Skriverskogen», og med unntak av noen år i Oslo og Lia i Kongsvinger har Tore bodd mer eller mindre siden det – etter hvert sammen med kona Randi og de to barna, Torbjørn og Ragnhild.bordtennis-tore-3

Tore gikk den såkalte «reallinja» på Øvrebyen videregående skole (den gang gymnas), og deretter fulgte 1 år med realfag på Universitetet i Bergen. Dette fristet imidlertid ikke helt å fortsette med, så det ble med dette ene året. Tore reiste tilbake til Kongsvinger og tilbrakte et år sammen med faren, etter at moren døde, mens han tok et år på Handelsskolen i byen. Han fikk deretter med seg et spennende år med militærtjeneste på Russergrensa, og så gikk ferden til Kristiansand og IT-studier. Studiene ble senere supplert med bedriftsøkonomi på Høgskolen i Hedmark gjennom kveldsundervisning hjemme på Kongsvinger.

Tore startet i Hydros oljevirksomhet i Oslo (Sandvika/Vækerø) i 1979 og var blant de 130 først ansatte i denne bedriften. I løpet av 1 ½ år hadde virksomheten vokst til nærmere 3000 ansatte. Her var han en del av Oljeeventyret i om lag 6 ½ år. Han kom deretter til SSB hvor han jobbet noen måneder, men så ble han hentet til Hydro Magnor. Direktør her var den ikke ukjente bordtennisveteranen, nå avdøde Claus Clausen. Tore var godt etablert i bordtennisen på denne tiden. Tore ble i Hydro i 8 år, og deretter ble det Dynoplast og TI-group, og så SSB. Han var bl.a. med på KOSTRA-prosjektet fra 1999. Det var mye styr og skepsis rundt dette prosjektet den gang, men det er nå akseptert å ha fokus på alle ulikhetene mellom kommunene og bli sammenlignet og målt mot hverandre. I SSB har Tore vært prosjektleder (IT-delen av KOSTRA), seksjonsleder og nå sikkerhetsansvarlig.

Det første møtet med bordtennisen
Tores aller første møte med bordtennisen skjedde under en familieferietur på Vestlandet. Her ble de kjent med en familie fra Haugesund, og en av guttene i familien tok Tore med på en ungdomsklubb hvor de spilte bordtennis.

Ragnar Leffmann nå Randaberg i double med meg
Ragnar Leffmann nå Randaberg i double med Tore Eig

Under ungdomsskoletiden på Tråstad ungdomsskole var det fritidsklubb – og på fritidsklubben var det bordtennisbord. Tores idrettslige skjebne var med dette beseglet. På fritidsklubben spilte han og kameratene med ulike gode «ballspillere» i byen. Han hevdet seg blant de bedre på bordtennis, men det var kun en fritidsaktivitet. Etter hvert fikk flere av kameratene interesse for bordtennis som sport, og ikke bare som en aktivitet. I begynnelsen spilte de i kjelleren hos lektor Per Dahl. Sønnen i huset, Kjetil, hadde her et fint hjemmesnekret bordtennisbord. Ragnar Leffmann og Ronny Birkeland var kamerater som kom inn i dette miljøet. Etter hvert begynte gjengen å trene hos Henrik Anker Horn, som på den tiden var trygdesjef i Kongsvinger. Her var det «kjøpebord» fra Stiga, minnes Tore med en liten stjerneglans i øynene – med andre ord en liten opptur fra tiden i kjelleren hos lektor Dahl.

Bordtennisen i Kongsvinger blir organisertbordtennis-tore-1
Sønnen til trygdesjefen, Torger Horn, var den første formannen i den organiserte bordtennisvirksomheten i KIL (Kongsvinger Idrettslag) i 1971. En annen bordtenniskamerat fra denne tiden var Olav Linna. Flere av bordtennisguttene hadde foreldre som var ansatt i lokalavisen Glåmdalen. Det ble et par års prøvedrift med bordtennis i KIL, og 8. januar 1973 ble klubben offentlig tatt opp i NBTF. Noe av det første Tore kan huske av «ordentlig» bordtennisspill var en vennskapskamp mot Ski BTK vinteren -73. Her møtte han bl.a. Unni Halvorsen for første gang. Hun spilte sammen med brødrene Særvold. Andre KIL-spillere som Tore husker i fra den gang var Henning Fjeldbu og Ragnar Leffmann. Den gang generalsekretær Johan Justad kom på besøk til Kongsvinger, og han og noen av de «store gutta» hadde oppvisning. Tore husker også en treningsleir på Melsomvik sommeren 1973 – knaggen for å huske dette er at pressen skrev om «arveprinsen» som ble født 20. juli dette året.

Tore Eig med ITTF visepresident Khalil Al-Mouhannadi
Tore Eig med ITTF visepresident Khalil Al-Mouhannadi

Under studiene i Bergen trente Tore og et par kamerater i klubben Heros. Han husker bl.a. Otto Hatlebak fra denne tiden. «Disse gutta var jo i en helt annen liga enn oss», sier Tore, «men å se på disse gutta trene, inspirerte selvsagt også oss til egen trening og utvikling».

«Vi holdt oss egentlig mye for oss selv i Kongsvinger IL BTG», sier Tore, «men vi ble jo en del av Hedmark bt-krets fra midten av 70-tallet». Øyvind Eriksen (past president) var primus-motor på Hamar den gang. Ham-Kam BTG hadde mange spillere. Det var sikkert 50 aktive spillere i den indre kretsen den gang, og det ble spilt serie i mange ulike divisjoner. Det var også aktive spillere i både Rendalen og i Trysil.

Tore Eig kontrollere racket under OL-kvalik i Qatar.
Tore Eig kontrollere racket under OL-kvalik i Qatar.

I 1980 slo Kongsvinger BTK seg sammen med Brandval BTK (Brandval ligger et par mil nord for Kongsvinger), da vi ble for få til å drive hver for oss. Det var Matts Henricsson som var leder i Brandval IL BTG. Tore var leder i Kongsvinger. Stiftelsesmøtet ble avholdt 7.7.1980. På møtet var bl.a. Olav Engen og Egil Rymoen, som den gang var aktive spillere, samt Ragnar Leffmann (nå Randaberg) og Ronny Birkeland. Vi hadde de første årene treninger på både Brandval og i Kongsvinger. Den gangen trente vi i ulike skolegymsaler.

Tore og makker Matts A. H. – her fra Veteran-NM i 2016
Tore og makker Matts A. H. – her fra Veteran-NM i 2016

I 1995 fikk Kobra BTK endelig egen bordtennishall. Dette var i den gamle Messehallen nede på Markensplassen. Hallen ble kalt «ishallen» fordi det rett og slett var iskaldt der vinterstid. «Vi stiftet bobleplast i taket», minnes Tore «og vi hadde 2 byggtørker på til sammen 20 kW.» Vannet rant inn gjennom veggene og det måtte sprøytes silikon i sprekker i veggene. Det var ingen garderober. Men «is-hallen» gav oss startkapital til å få en ny Kobra-hall. Kobra hadde bruksavtale til år 2000 i Messehallen, og fordi eier ønsket å ta hallen til egen bruk, kjøpte eier oss ut høsten 1997. Den nye bordtennishallen til Kobra oppstod i kjelleren på Teknisk fagskole oppe på Rasta. Dette er hallen Kobra har i dag. Det var mange dugnadstimer, men klubben klarte å gjøre istand hallen uten å måtte ta opp lån. Hallen rommer 6 bord, har en liten garderobe, kjøkken og en liten sofakrok. Siste investering var nytt golv (våren 2016).

Kobra BTK blir en satsingsklubb

Tore i aksjon ved bordet i Kobra-hallen. I bakgrunnen Anders Engh-Andersen
Tore i aksjon ved bordet i Kobra-hallen. I bakgrunnen Anders Engh-Andersen

På midten av 90-tallet kom Knut Olav Nordseth inn i klubben. Han var ung og ambisiøs og hadde klare ønsker for klubben. Dette passet Tore og Matts godt, som var slitne etter å ha delt på formannsvervet i så mange år og i tillegg hadde brukt så mye tid på den nye hallen. Kobra hadde den gang mange gode, unge spillere og var blitt en kategori I-klubb. Janne Berner ble ansatt som trener i klubben i 50 % stilling. Berner bodde på Lørenskog og pendlet til treningene i Kongsvinger. Tore minnes godt hans første arbeidsdag i klubben – det var nemlig 11. september 2001. Kobra hadde spilt seg opp i 1. divisjon – her spilte bl.a. Atle Aasum og Anders Engh. Kobra kvalifiserte seg til elitespill med egne spillere, men det var noen svenske spillere med på laget som forsterkning.kobra-btk

Forbundet tok inn noen kinesiske spillere på turistvisum. Wang Bing spilte derfor i Kobra i noen år mens han gikk på NTG Bærum. Kobra spilte 3 sesonger i eliteserien, da med bl.a. Kristoffer Hellerud og Espen Rønneberg på laget. Guttene var egentlig for unge til å kunne spille elite, så Kobra måtte søke dispensasjon for dem (2004).

Det siste året (2016) har ikke Kobra fylt kravene til å være «elite-klubb», da det nå er under 200 medlemmer i klubben. Det er likevel stor aktivitet i klubben. De unge kommer og går og antall spillere varierer ganske mye fra sesong til sesong, men det er både gamle og unge spillere, og klubben har ganske mange yngre jenter og også noen damespillere har prøvd seg de siste årene. «Kobra deltar med lag i både 4., 3. og 2. divisjon og det er bra for en liten klubb», synes Tore. Kobra har en solid trener, Gundars Rusis, ansatt i halv stilling for de yngre spillerne og han betyr mye for klubbens eksistens og kvalitet.

Bordtenniskarrieren har flere sider

Tore kjøper gjerne med seg praktiske gaver til kona når han er på tur. Her fra Qatar.
Tore kjøper gjerne med seg praktiske gaver til kona når han er på tur. Her fra Qatar.

NTBF lagde en kravstige til eliteklubbene. Det var bl.a. krav om forbundsdommer og Tore følte seg mer eller mindre «tvunget» til å ta dommerkurs. Men han likte det, og har fungert som hoveddommer i flere år. Tore har også internasjonal dommererfaring. Han var med i Stockholm Open som dommer ungdomsklassen i 2007 og fikk være med til Qatar i 2012 – siste kvalik før sommer-OL i London. Det var veldig lærerikt og en stor opplevelse. «Det var en virkelig «høydare» i min lille dommerkarriere», smiler Tore.

Tore sluttet som hoveddommer i 2014. Internasjonal dommereksamen kom midt i oppdraget som hoveddommer under senior-NM. Alle kandidatene strøk for øvrig. «Jeg var egentlig veldig skuffet», sier Tore. «Forberedelsene og timingen var dårlige, men jeg trodde likevel jeg skulle klare det». Mindre dommeroppdrag og TD-oppdrag tar imidlertid Tore ennå, og er etterspurt på mange stevner rundt i landet. Med Tore i sekreteriatet under et arrangement, holdes tidsskjema utrolig presist og han lar aldri noen bord stå tomme så lenge det er spill i gang. Et godt eksempel var siste Kobra Østcom-cup i Gunnarsbyhallen hvor det ble prøvd ut både lag og mix med både veteraner og unge spillere og flere klasser i gang samtidig. Opplegget ble vellykket og godt mottatt av deltakerne og Tore har lyst til å videreutvikle dette – kanskje med en helt egen Veteran-cup neste høst.

En allrounders glede av «idretten i sitt hjerte»

Tore har også internasjonal dommererfaring
Tore har også internasjonal dommererfaring

Tore er som den berømte poteten, eller som vi sier på Vinger «som en svart stakk». Han kan brukes til alt. Han har foruten ledervervet i Kobra BTK, vært leder i kretsen,    har også hatt sitt verv i NBTF og har sittet flere perioder i arrangementsutvalget. Tore kan være både dommer, TD, arrangør og spiller på et stevne. Han er en unik allrounder, men på denne måten har han aldri blitt noen elitespiller eller spesialist på ett felt. Han har imidlertid hatt utrolig mye glede av sporten. Det mest gledelige med bordtennisen er de ulike vennskapene han har stiftet opp gjennom årene. Han trekker spesielt frem venner i internasjonalt miljø. Våren 1984 spilte Norge en landskamp mot Guernsey i Kongsvinger. Dette ble begynnelsen på et evig vennskap – både som vennskapsklubb for Kobra, men også for ham og kona Randi personlig.

Guernsey: de som giftet seg i 1986 spilte på Guernsey sitt landslag i 84: Tina Powell og Mark Pipet
Guernsey: de som giftet seg i 1986 spilte på Guernsey sitt landslag i 84: Tina Powell og Mark Pipet

Selv giftet Randi og Tore seg 1. oktober samme høst, og har nettopp feiret 30 års bryllupsdag.

I 1989 reiste 21 stk fra Kobra til Guernsey på bordtennistur. Nr 21 fra klubben var for øvrig Torbjørn, som nettopp var født. Det har blitt mange turer ned dit, og dette har gitt et godt og varlig vennskap på et spesielt sted utenfor Norges grenser.

Bordtennis-Norge om 10 år

Tore Eig var en av dommere som er dømte EM kvalik på Fornebu i 2012
Tore Eig var dommer under EM-kvalik på Fornebu i 2012

Hva tror så en veteran som Tore Eig om bordtennisen i Norge noen år frem i tid?
«Det er et generasjonsskifte i sporten», sier han «og om ti år har vel Nordby gått av som gen.sek». Men Tore mener at Norge er svært gode til å sette ting i system og at vi derfor klarer oss relativt godt. «Teknisk må vi trolig leie inn kompetanse der kompetansen finnes», sier Tore. «Norge er på mange måter et u-land i denne ekstremt tekniske sporten», sier han.

Selv trekker han frem både Øivind Eriksen og Sven Erik Nordby som svært gode ledere for Norge. I 1995 stilte Tore faktisk opp i tospann med Sigbjørn Skaar som motkandidat til Øivind Eriksen. Han gikk inn i styret i NBTF noen år senere, men er egentlig glad for at Sigbjørn og han tapte valget mot Øivind. Tore har veldig respekt for det disse to har gjort. «Erik Lindholm har begynt et nytt løp, men jeg er veldig spent på hvem som skal seile denne skuta videre sammen med han – og han sitter sikkert ikke i 20 år», avslutter han og intervjueren kan se han får en liten «bekymrings-rynke» i pannen, men så ler han og sier han har god tro på fremtiden.

Eig under VM i Alicante
Tore Eig under VM i Alicante

Vi i Veterankomiteen har ingen klare formeninger om hvor bordtennisskuta bærer eller hvem som skal stå ved ror, men vi tror i alle fall at Tore Eig vil seile som mannskap på denne skuta i mange år videre. Vi trenger folk som ham i bordtennis-Norge.