Skråglimt fra Paralympics i Rio de Janeiro 2016

Tekst : Øivind Eriksen

Paralympics i Rio de Janeiro ble avviklet 7. – 18. september. Som styremedlem i ITTFs Parakomite ble jeg invitert til Paralympics sammen med de øvrige komitemedlemmene. Bordtennis ble integrert i ITTF-familien i 2007, og bordtennis var dermed i Paralympics for 3. gang som ITTF-idrett. Blant store idretter som ikke er integrert i eget internasjonale forbund nevnes svømmimg. Svømming er fremdeles en IPC-idrett, og også der sitter en tidligere norsk president i komiteen, nemlig Per Rune Eknes.

Som alltid når man skal ut på en lengre tur er det lurt å ha lagt inn tidsmarginer ved avreisen. Flyet fra Oslo Lufthavn til Lisboa skulle lette mandag 5. september kl 14:05, og klok av skade vurderte jeg enten tog kl 10:03 eller kl 11:03 fra Hamar. Begge avgangene burde gi mer enn god nok margin til innsjekk, litt køer, en kaffe og noen telefonsamtaler før avreise. Etter noen timer på Hamarkontoret, for å svare på helgens mailer mv, rakk jeg toget kl 10:03 med noen minutters margin. Men en titt på www.vg.no på telefonen avslørte fort at «Alle tog på Østlandet står», og toget jeg ventet på kom aldri. Da var det bare å piske på en av de NSB-tilsatte, som etter litt fram og tilbake ordnet maxitaxier til de av oss som skulle nå et fly. Kl 11:45 var drosjen framme på Oslo Lufthavn, taksameteret sto på kr 3.657, og den regningen tok selvsagt NSB-systemet.

På Oslo Lufthavn er det alltid kjentfolk. Denne gangen møtte jeg Kristin og Ilka Duval, på vei til en internasjonal turnering i Minsk, Hviterussland. Årets norske kongepokalvinner på damesiden hviler ikke på laurbærene, og dersom man har ambisjoner om å bli en bedre spiller må nye utfordringer oppsøkes ofte. Kristin rakk å overbringe hilsen til Rio de Janeiro via meg til finske Sonja Grefberg. Sonja og Kristin møttes mange ganger i landskamper på 1980-tallet, og i Rio var Sonja «field-of-play-manager» under Paralympics, noe hun for øvrig også var under OL. Etter to hele dager i bordtennishallen møtte jeg en travelt opptatt Sonja Grefberg, og hilsen ble overbragt.

Som flere ganger tidliger var ITTFs Ian Marshall den første ITTF-personen jeg møtte ved ankomsten. Ian er stort sett kontinuerlig på farten for å dekke internasjonale bordtennisarrangementer for www.ittf.com. Så var også tilfelle denne gangen. For en del kilo siden var Ian Marshall en habil bordtennisspiller i England, og han hadde registrert at vår tidligere mester og en spiller Ian selv hadde spilt mange kamper mot rundt 1970, Pål Guttormsen, fremdeles var aktiv. Pål tapte aldri mot Ian Marshall! Hilsen fra ITTF overbringes, Pål!

Idrettene i Paralympics var spredt utover et stort geografisk område. Bordtennishallen lå i Riocentro, og der fant man også powerlifting og sittende volleyball. I Barra Olympic Park, en halvtimes spasertur fra Riocentro, ble det konkurrert i svømming, basketball, boccia, banesykling, fotball 5-a-side, goalball, judo, fekting, rugby og tennis. De andre idrettene lå langt unna, fra 30 minutter til 90 minutters kjøring. Trafikken var utfordrende, og mange sjåfører slet med å finne fram til de ulike arenaene. Det enkleste var å holde seg i eget område, i Riocentro og Olympic Park.

Deltakerlandsbyen, der samtlige utøvere og trenere/ledere bodde, lå like ved Riocentro. Den idretten som lå nærmest deltakerlandsbyen var bordtennis, med 10 minutters gangavstand mellom. Andre idretter hadde over en times busstur mellom deltakerlandsbyen og sine anlegg.

Åpnings- og avslutningsseremonier i Paralympiske leker er enorme. Med 70.000 tilskuere ringside er logistikken krevende, og for første gang i min Paralympicskarriere måtte Para-komiteen komme seg til og fra seremoniene på egen hånd, fra hotellet til Maracana og tilbake. Men vel framme på Maracana fikk vi full valuta for anstrengelsene, gjennom førsteklasses seremonier, nye store paralympiske opplevelser. I forbindelse med åpningsseremonien ble hotellet forlatt kl 15:00 på ettermiddagen, vi entret Maracana kl 18:00, og var tilbake på hotellet like før midnatt, et fravær på snaue 9 timer! Ingen norske bordtennisspillere var å se under åpningsseremonien, de skulle selvsagt konsentrere seg om å prestere i bordtennishallen!

NIF organiserte tur til Paralympics for politikere, sponsorer, presidenter, generalsekretærer og andre gjester. I den delegasjonen inngikk NBTFs generalsekretær Svenn Erik Nordby i perioden singlekonkurransene i bordtennis ble avviklet. NRK var på plass for å dekke de norske idrettsprestasjonene, og bådeAida og Tommy fikk mye vel fortjent oppmerksomhet. Aidas 2-3-tap mot filippinske Medina gikk live på NRK TV en sen fredagskveld 9. september, mens Tommys kvartfinaleseier gikk live på NRK søndag 11. september. Det var utvilsomt god PR og god bordtennis midt i TV-ruta!

Styret i ITTFs Parakomite møttes til et heldags styremøte i Rio de Janeiro onsdag 14. september. Styret møttes forrige gang i Kuala Lumpur, Malaysia under bordtennis-VM i mars i år. På styremøtet var det i hovedsak aktiviteter fram mot Paralympics 2020, i Tokyo, Japan, som sto på agendaen, både regionale mesterskap i 2017 og 2019, samt VM for lag 2017 og VM individuelt 2018, økonomi, klassifisering og rapporter fra arbeidsområdene til de enkelte styremedlemmene. Fem av styremedlemmene har spesielt ansvar for utviklingsarbeid og aktiviteter innenfor hver sin region.

Hallen som ble benyttet var den samme som ble benyttet under OL. Under OL ble 4 bord brukt, mot 8 bord under Paralympics. Spilleforholdene var nærmest optimale, selv om noen spillere, spesielt i de stående klassene, sliter med gulvunderlaget. Tidligere hadde vi alltid det røde gulvet og de blå bordene, mens andre farger benyttes nå. I Rio var det blå barrierer, grønt gulv og lysegrønt bord. For oss som er vant med det røde gulvet og de blå bordene er andre farger uvant. Spillerne ga gode tilbakemeldinger på fargekombinasjonene som ble benyttet i Riocentro, men noen mente bordene var glattere enn de bordene de var vant til.

Norges 5-mannstropp i bordtennishallen besto av spillerne Tommy Urhaug og Aida Dahlen, samt lederne/trenerne Jan Bergersen, Istvan Moldovan og Joachim Sørensen. Forberedelsene hadde vært optimale og alt lå til rette for sterke sportslige resultater. Nå gikk det ikke slik som den norske troppen, inklusive NIF, hadde håpet på. Det ble mer stang-ut enn stang-inn, og den regjerende paralympiske gullvinneren fra London 2012, Tommy Urhaug, havnet på 4. plass etter puljeseier, kvartfinaleseier, semifinaletap mot Cao fra Kina og tap i bronsefinalen mot en serber. Aida Dahlen røk ut i puljespillet etter to strake tap, og dermed var de norske medaljehåpene ute.

Nivået på spillerne er gjennomgående stigende, og det er godt å se. Noen av de eldste spillerne har lagt racketen på hylla, etablerte spillere har løftet eget nivå, mens det har kommet til mange unge, gode internasjonale utøvere, og flere av disse er bare tenåringer. Alle disse utøverne har sine sterke personlige historier. En egypter uten armer spilte med racketen i munnen, og han fikk mye oppmerksomhet. Han tapte begge sine puljematcher, men han imponerte med høye og stabile serveoppkast med ballen mellom tærne på høyrefoten! Mange fikk tårer i øynene når de så egypteren spille.

Vanligvis er det høyt nivå på dommerne som tas ut til regionale mesterskap, VM og paralympiske leker. Det var derfor litt rart å merke seg at flere av dommerne, som selvsagt alle var internasjonale ITTF-dommere, hadde begrenset erfaring fra para-turneringer. Det må være slik at det er de beste dommerne som tas ut til OL og paralympiske leker. Spillerne fortjener høy kvalitet på alt, og da er dommerkvaliteten en viktig del. En styrekollega fra Taiwan registrerte at en av dommerne kom fra hans eget land, og han hadde aldri tidligere sett vedkommende dømme i nasjonale eller internasjonale para-turneringer.

Det brasilianske publikummet var helt fantastisk. Et voldsomt engasjement og et utrolig lydnivå fulgte først og fremst de brasilianske spillerne, men hver eneste utøver, uavhengig av nasjonalitet, fikk sin fortjente applaus når de marsjerte ut etter hver eneste kamp. For spillerne må det ha vært en utrolig opplevelse å oppleve slik entusiasme.

Paralympics 2016 ble ingen suksess for norsk bordtennis. Både Tommy og Aida har hatt optimale forberedelser til mesterskapet, men det ble rett og slett stang-ut denne gangen. Begge to har tidligere skjemt oss bort med gode resultater, senest med to EM-gull i Vejle I 2015. Nå er både Aida og Tommy plutselig i utfordrerposisjon igjen!