Skråglimt fra «Games of the Small States of Europe 2017».

TD Øivind Eriksen

Tekst og bilder: Øivind Eriksen

«Games of the Small States in Europe» ble arrangert for 17. gang i perioden 29. mai – 3. juni. Lekene ble arrangert i San Marino, verdens eldste republikk, grunnlagt i år 301, og også Europas minste land i folketall med 33.000 innbyggere. I disse lekene deltar Europas 9 minste nasjoner, nemlig Andorra, Island, Kypros, Lichtenstein, Luxembourg, Malta, Monaco, Montenegro og San Marino. Lekene er som et mini-OL, og det konkurreres i 12 sommeridretter. Denne gangen kolliderte lekene med VM i bordtennis i Düsseldorf, men bordtennisdeltakerne fra disse 9 europeiske nasjonene prioriterte i hovedsak lekene framfor VM. Unntakene var Luxembourg og Monaco, begge på damesiden. Men Luxembourg hadde et sterkt B-lag i San Marino, og storhertugdømmet forsynte seg grovt av medaljefatet.

Premieutdeling herrer lag

Lekene startet med en gigantisk åpningsseremoni på San Marino Studium, og selveste IOC-president Thomas Bach åpnet det hele. Det markerte starten på en 6-dagers idrettsfest, der mininasjonene fikk konkurrere på like vilkår. Informasjon om lekene ligger på www.sanmarino2017.sm. San Marino ligger fantastisk til mellom flere italienske byer, der fjellet med gamlebyen og den fantastiske utsikten i alle himmelretninger medvirker til at landet har turisme som den største inntektskilden. Og klimaet er jo herlig sydlandsk, med sommer og sol de fleste dagene i 5-6 sommermåneder. Under lekene lå dagstemperaturen konstant på opptil 27 grader og solen skinte fra en skyfri himmel. Det er jo helt greit både for idrettsutøvere og alle oss andre.

For en mininasjon på størrelse med en norsk småby er det et stort løft å arrangere en slik idrettsfest. Hele San Marino sto på hodet hele uka, og nasjonen var preget av enorm stolthet. Når «OL-medaljene» trillet inn utover i uka var det mange blide ansikter å se, både i idrettsmiljøene der de 12 idrettene ble arrangert, og blant «folk flest». Tilreisende som gikk rundt som levende reklameplakater med akkrediteringskort fikk også sin del av lokalbefolkningens oppmerksomhet.

Bordtennisturneringen ble arrangert i Palazzo Kursaal, like ved gamlebyen og San Marino sentrum, 13 km fra San Marino Stadium. Det ble konkurrert i damer lag, herrer lag, damer double, herrer double, damer single og herrer single. Palazzo Kursaal er en liten, men eksklusiv bordtennishall, med 3 konkurransebord og 4 treningsbord. Perfekt utstyr, hager på størrelse 6 x 12 meter, det røde gulvet var på plass, både i konkurransehallen og i treningshallen, og tilskuerkapasiteten var 100. Turneringen ble drevet av en arrangørstab på 10 personer, 1 TD, 2 overdommere, 9 dommere og 20 frivillige. 6 av dommerne var internasjonale dommere, og 4 av de 6 var blue badge.

San Marinos damelag intervjues av San Marinos TV-stasjon

Alle klassene ble spilt med innledende puljespill og avsluttende KO-spill. Lagklassene gikk de 2 første dagene, doubleklassene dag 3, mens singleklassene gikk de 2 siste dagene. Premieseremoniene skjedde utendørs, og det var en egen seremonikomité som hadde ansvaret for 6 stilige bordtennisseremonier. Som TD ble det min oppgave å dele ut premier i 2 av klassene.

Nivået er under middels europeisk nivå, men det finnes enkeltspillere fra som holder meget høyt nivå. De 2 beste damespillerne, Ni Xia Lian fra Luxembourg og Yang Xiaoxin fra Monaco, prioriterte VM i Düsseldorf framfor San Marino. Sistnevnte er ranket nummer 48 i verden, mens legenden Ni har vunnet en rekke mesterskapsmedaljer. Det var mange gode spillere fra flere av de andre nasjonene, og årets EM-arrangør, Luxembourg, tilhører A-nivået i Europa. Som EM-arrangør i høst har også Luxembourg retten til å spille i A-klassen i lagmesterskapet. Monaco vant herrer lag i San Marino, mens Luxembourg vant dameklassen.

2 av deltakerne var funksjonshemmede, begge i paraklasse 10, Filip Radovic fra Montenegro og Kolfinna Bjarnadottir fra Island. Filip Radovic, en meget lovende 15-åring, vant EM-bronse i herrenes klasse 10 i Vejle, Danmark i 2015, og han kan være en kommende paralympisk mester. I herresingle i San Marino ble det en imponerende bronsemedalje på unggutten. Første gang jeg hørte om Filip var høsten 2011 under EM i Split, Kroatia, den gangen som 10-åring. Islandske Bjarnadottir har en mye lengre vei å gå, men hun hadde planer om å delta i høstens para-EM i Slovenia.

I og med at dette er et mini-OL, følger landets overhoder, en rekke politikere, sponsorer, andre prominente gjester og media med i delegasjonene. Den mest profilerte av gjestene var prins Albert av Monaco, og ifølge ryktene er han også i stand til å spille bordtennis. Han gjestet bordtennishallen, sammen med et lite hoff av sikkerhetspersonell og journalister.

Viktige elementer i slike leker er transporten og måltidene. Flere av anleggene lå langt fra der deltakerne, arrangørene og det tekniske personellet bodde, og det førte til store transportbehov. Når et par tusen travle mennesker skal flyttes flere ganger per dag er det et omfattende puslespill å skru sammen en god transportplan. Det samme gjaldt for måltidene. Frokost ble spist på hotellene, mens lunsj og middag i utgangspunktet ble spist ved San Marino Stadium, i et gedigent telt med plass til 800 mennesker samtidig. Det var også mulig å bestille lunsj- og/eller middagsbokser til de ulike arenaene, og lunsjbokser ble løsningen for alle i bordtennishallen.

Luxembourg kom til San Marino med en tropp på over 250 personer, deriblant 130 aktive. Blant bordtennisspillerne var legenden Traian Ciociu. 54-åringen vant herredouble i San Marino, og han fortalte etter finalen at han også vant herredouble forrige gang lekene gikk i San Marino, i 2001. Han deltok i veteran-VM i Alicante, Spania i 2016, og der ble det bronsemedalje i herresingle etter tap mot en enda større legende, kineserspanjolen He Zhi Wen. Det er vel tvilsomt om det blir en tredje herredoubleseier til Traian i San Marino. Neste gang lekene går der blir i 2035, og da er fighteren fra Luxembourg 72 år.

Fra nordisk side deltok Island med en tropp på hele 200 personer. «Games of the Small States of Europe» er rett og slett viktige for Island og de blir prioritert høyt. Island er sterkest i svømming der de har kvinnelige utøvere på olympisk nivå. I bordtennis var det unge spillere som var med for å se og lære. Det ble ingen bordtennismedaljer til Island, heller ingen enkeltseire, men for de som deltok i det islandske og internasjonale fellesskapet i San Marino ga deltakelsen ny inspirasjon på veien.

I 2019 er det Montenegros tur til å være vert. Den unge nasjonen Montenegro var tidligere en del av den gamle stormakten Jugoslavia, og landet ble først uavhengig og egen republikk 21. mai 2006, da Serbia og Montenegro ble delt i to. Montenegro hadde sendt Neda Milacic Bogdanovic, en tidligere kvinnelig landslagsspiller, til San Marino, for å se, lære og gjøre de første forberedelsene til bordtennisturneringen i 2019.

Den 11 år gamle nasjonen har liten erfaring med internasjonale bordtennisstevner utover Balkan Games. Som TD i de to siste lekene, i 2015 og 2017, var det min oppgave å orientere Neda Milacic Bogdanovic om hva som kreves av arrangører, hvilke muligheter som finnes, hvilke områder som er de mest krevende og hvilke elementer om er viktig å få kontroll på tidligst mulig. Det er betryggende å registrere at den neste arrangøren tar oppgaven alvorlig og starter planleggingen i god tid. Montenegro, som betyr «de svarte fjellene», grenser mot Albania, Kosovo, Serbia, Bosnia & Herzegovina og Kroatia, i tillegg til at landet har en kort kystlinje mot Adriaterhavet. Republikken har stolte tradisjoner i flere idretter, blant annet damehåndball og basketball, og montenegrinerne deltok for første gang i «Games of the Small States in Europe» i 2009.