Historien om de første årene

DE FØRSTE ÅRENE

I Norge tok en til med bordtennis i midten av 1920-årene. Helt fra den spede begynnelse skilte Oslo, Sarpsborg og Bergen seg ut som de stedene hvor vår sport trivdes.

Tyngdepunktet var i Bergen, hvor sportsklubben Brann gikk foran med egen bordtennisavdeling fra høsten 1927. De fikk snart følge av en rekke idrettslag, og det ble en livlig konkurransevirksomhet lagene imellom. Noen tegn til å få spillet inn i organiserte former var det ikke. Bordtennis ble ikke sett på som noen sportsgren, men vel nærmest som et underholdningsspill som hadde evnen til å samle medlemmene i en stille tid for lagene. Imidlertid ble det snart satt i gang mesterskapsturneringer. Bergensmesterskap fra 1928 og Norgesmesterskap antakelig fra samme år. NM ble helt fram til 1937 arrangert i Oslo med en av avisene som arrangør.

Det som imidlertid var ennå viktigere for norsk BT-sport var at det nå var kommet entusiaster med som så det hele i større perspektiv, og som var kjent med at det fantes internasjonale organisasjoner for bordtennis. De ville ha det hele inn i fastere former også hos oss her i Norge. Særlig var det karene fra Nøstet IF som viste initiativ sammen med Trygve Hoer fra Oslo. Imidlertid kom krigen, og BT-folkene tok seg som sine idrettsvenner i andre grener, en pause i sitt arbeide.

Norges Bordtennisforbund blir stiftet

Da krigen var slutt hadde bergenserne i Nøstet IF sine planer ferdige for det videre arbeid med sin sport. Tanker om forbund, landskamper, VM, som de hadde syslet med som 14-års gutter, skulle bli til virkelighet. Kontakt ble sluttet med Sverige. De svenske bordtennisentusiaster ga oss helt fra første henvendelse all den hjelp vi kunne ønske oss. Noe som i aller høyeste grad stimulerte arbeidslysten til dem som syslet med sine planer her hjemme. En kan si at det arbeid som fra nå av og frem til forbundets stiftelse ble utført, var et «teamwork» av Nesteguttene Henning Hansen, Andreas Iversen, Walter Kaufmann, Olaf Olsen og Finn Schønberg. Uavhengig av disse hadde sarpingen tatt arbeidet opp igjen, og syslet delvis med de samme planer. Bergenserne gikk dog på med friskt mot, og hadde lokale organisasjoner klar høsten 1945.

Etter innbydelse fra Nøstet IF ble Bergen & Omegn Bordtenniskrets stiftet 28. september 1945 med tilslutning fra 13 lag. Med vanlig optimisme søkte kretsen opptak i Bergen Idrettskrets, for om mulig på denne måten å få foten innenfor norsk idrett, men det gikk ikke. Administrativt ble så arbeidet lagt an med henblikk på å få stiftet et Norges Bordtennisforbund i forbindelse med NM i Sarpsborg i 1946.

Alt lå vel til rette for en fin start. Lovforslag fra Bergen og Sarpsborg ble samordnet, og det ble drevet energisk pressekampanje både i Sarpsborg og Bergen. Sarpingene var meget flinke i så måte. De fikk enda Oslo-pressen til å skrive om bordtennis på en måte som de knapt hadde gjort tidligere. Den 23. mars 1946 ble så Norges Bordtennisforbund stiftet i Sarpsborg med tilslutning fra 20 lag. Det ble besluttet å søke opptak i Norges Idrettsforbund og International Table Tennis Federation. Forbundssetet ble lagt til Bergen.

Det første styret hadde følgende sammensetning:

Formann: Finn L.B.Larsen, Sportsklubben Brann
Nestformann: Andreas M. Iversen, Sportsklubben Brann
Styremedlemmer:
Karl Karlsen, Sarpsborg BTK
Nils J. Jacobsen, Drive
Trygve Skag, Sportsklubben Brann

Dermed var det første store mål nådd, men det var langt igjen. Søknaden til Norges Idrettsforbund ble avslått, og de følgende år i forbundets historie kan en gjerne kalle kampår for bordtennis som sportsgren.

Kampen for å få bordtennis offisielt anerkjent som Idrett

Den viktigste oppgave for det nystiftede forbund skulle bli kampen for å få vår sport anerkjent og opptatt som eget særforbund i Norges Idrettsforbund. Dette ble adskillig vanskeligere enn vi fra først av regnet med. Det kom til å sluke mesteparten av det nye styrets arbeidskraft, og en må si at det ble utført et glimrende propagandaarbeid i disse forbundets første år. Skuffelsen over den negative holdning ledelsen i Norges Idrettsforbund viste ved vår søknad som ble avslått høsten 1946 var stor. På den tiden kom svenskene oss igjen til hjelp. Tre personer ble invitert til et leder- og instruksjonskurs på Bosån. Larsen og Iversen samt sarpingen E. Fredriksen var våre representanter. De fikk en rikdom av erfaringer og lærdom med seg hjem. Under dette kurs ble også Nordisk Bordtennis Union en realitet med de respektive lands formenn som styremedlemmer. Den første formann ble svensken Gunnar 011en.

Etter hjemkomsten ble propagandaarbeidet tatt opp med fornyet kraft og ble drevet mer intensivt enn noensinne, i Finn L. B. Larsens regi. Uten penger tok forbundet sjanser ved å invitere tsjekkeren Andreadis – en av verdens beste spillere – på turne i Norge med svensken Gustav Johansson som partner. Den kom i stand med besøk av byene Bergen, Oslo og Sarpsborg, og ble en suksess som propaganda, men en dundrende fiasko økonomisk. Dessverre for norsk bordtennis, var interessen svak i Oslo i disse årene, og nettopp i denne by hvor det mest gjaldt, fikk vi ikke det fulle utbytte av propagandastevner. I Sarpsborg og Bergen gikk det imidlertid utmerket og særlig i Bergen ytet pressen og ikke minst Bergen Idrettskrets verdifull assistanse.

Høsten 1947 – i styremøte i Norges Idrettsforbund – ble så bordtennis opptatt som eget utvalg under Norges Idrettsforbund. Vi hadde fått foten innenfor og hadde for så vidt grunn til å være fornøyd. Det viste seg imidlertid snart at utvalgsformen ikke var noen heldig løsning på våre administrative problemer, den snarere økte dem. Faktisk inntrådte det en stagnasjon i forbundets virke de to år utvalget besto. Det ble derfor hele tiden arbeidet med det mål for øye at bordtennisutvalget snarest måtte gå over til å bli et eget særforbund. Et ledd i dette arbeidet var overflytting av utvalgssetet fra Bergen til Oslo. Det skjedde under NM 1 Oslo i februar 1949 i håp om at samarbeidet mellom Norges Idrettsforbund og BT-folket måtte bli bedre. Denne forflytning var en absolutt nødvendighet på det daværende tidspunkt, og det viste seg at den på mange måter var heldig.

Den 21. oktober 1949 ble utvalget opptatt som eget seerforbund. Det var under landsstyremøtet i Norges Idrettsforbund på Klekken at dette – for BT-folket – så store mål ble nådd. Arne Noer fra Oslo BTK fikk fomøyelsen av å bli vår første sserforbundsformann. Vi arrangerte verdens hittil største bordtennismesterskap, VM på Lillehammer i 1996. Dette ble også et mesterskap som ga oss mange positive opplevelser, ny kunnskap og stor internasjonal anerkjennelse.

Sportslig har de siste årene gitt oss mange positive fremganger, og det er naturlig å trekke frem spesielt disse:

  • De funksjonshemmedes strålende internasjonale resultater, med medaljer i VM og EM
  • For første gang i historien ble Norge A-nasjon i VM. Dette skjedde i VM 2001.
  • For første gang i historien vant Norge medaljer i junior-EM. Dette skjedde i junior-EM 2007.
  • Gull i Paralympics i London 2012 ved Tommy Urhaug og bronse i Beijing 2008.

Vi ser derfor med stor entusiasme frem fil den videre sportslige utvikling både nasjonalt og internasjonalt.