MARCUS WÆRSTAD

Skrevet av Christian Ibenfeldt

Marcus har kanskje ikke hatt den typiske utviklingskurven som kjennetegner mange av våre toppspillere. Frem til forrige sesong hadde han ikke en eneste individuell medalje fra NM. Når han først tok en gjorde han det på aller høyeste nivå: kamp om kongepokal mot Norges mestvinnende gjennom tidene, Geir Erlandsen. Han er derfor et flott eksempel på at hardt arbeid over tid lønner seg – og han har ikke tenkt å gi seg med det på en stund heller…

Når og hvordan begynte du med bordtennis?
Jeg begynte å spille bordtennis på SFO sammen med mange av kompisene mine. Jeg var veldig heldig med tanke på at Fokus hallen lå i kjelleren på skolen min. Når jeg var 10 år gammel meldte jeg meg inn i klubben og begynte å trene faste ganger i uka.

Din styrker ved bordet? Og hva kan du forbedre?
Mine styrker er todelt. Teknisk så ligger mye av styrken min at jeg har en variert spillestil med en bra forehand som kan følge opp det meste. Min andre styrke er noe jeg har utviklet over de siste 2 årene. Når jeg er sterk nok til å gjennomføre kamper på en best mulig måte så er jeg ofte vanskelig å slå. Det avhenger alltid av innstillinger og forberedelser. Det er overraskende hvor stor betydning dette har på prestasjonen din, og det er ikke noe jeg har forstått viktigheten av før det de siste 1-2 årene.

Jeg behøver å forbedre deffen min i form av presisjon. Jeg er på god vei takket være mye hjelp av min tidligere trener Eirik Ansnes. Det er dette jeg fokuserer mest på nå om dagen og er sikker på at om 2-3 år så er jeg grunn solid når det kommer til det defensivet spillet.

Beste prestasjon ved bordtennisbordet?
3-3 I kvote i lag EM er jeg svært fornøyd med, samt 2 plass i årets senior NM er kanskje det beste jeg har prestert noen sinne. Enkelt seire er det også mange av som f.eks Anthony Tran, Benito Javier, Omrani osv..

Gøyeste opplevelse ?
Den beste opplevelsen er helt klart fra NM-ene i år. Med tanke på at jeg aldri har tatt en eneste individuell medalje (bortsett fra en bronze i gutter 11) de 10 årene jeg har deltatt på NM, så er det gått og kunne ha 2 nye sølvmedaljer hengende rundt halsen etter å ha fått andre plass i både Senior og Eldre junior NM Det har vært en veldig lang reise med mye hardt arbeid, og jeg er utrolig stolt av meg selv for at jeg aldri ga opp drømmen om medalje. Nå sikter jeg på gull.

Hva er målsettingen for 16/17-sesongen?
Først av alt så vil jeg vinne college games her i USA med Texas Wesleyan University, og samtidig bli den første nordmannen som vinner et college games i bordtennis noensinne. Det er over 400 lag med, så det er ingen lett oppgave. Vi er favoritter til å vinne, men det er et par lag til som er utrolig gode, med kinesere som spiller på virkelig høyt nivå. Jeg er 4 posisjon i laget for øyeblikket, det vil si at jeg har den siste spillende posisjonen i laget. Det ligger masse prestisje i College games i USA og jeg gleder meg virkelig til å spille på en så stor arena!

For det andre så ønsker jeg så klart og revansjere meg fra fjorårets sølv i senior NM og skal virkelig krige for å kapre med meg en kongepokal i fremtiden. Det er utrolig mange jevne spillere, hvor Geir er i teten. Derfor blir det ingen lett oppgave, men jeg har absolutt troen på at jeg fort kan ende øverst på pallen i løpet av årene som kommer.

Hva skal til for at vi skal ta steg fremover på seniorsiden internasjonalt?
Etter min mening avhenger det av et todelt ansvar fra forbund og spillere. Forbundet må være villig til å putte penger og tid i form av å utvikle seniorspillerne, samtidig som det er vårt ansvar og dedikere oss selv til å fortsette å gjøre det vi kan for å utvikle oss mest mulig. Vi er utrolig heldige, når vi ser på generasjonen av seniorspillere vi har. Spillere som Lars, Eskil, Eskild (ute med skade) og Vegard, er alle spillere som ønsker å bli bedre i en alder av 21+. Vi har ikke hatt en slik mulighet på lang tid. Ikke siden Espen R, Eric B og Hellerud var aktuelle. Dette er spillere på det nivået som de fleste norske bordtennis spillere aldri når. Ta vare på seniorene så godt dere kan, de vil være utrolig gunstig for norsk bordtennis med tanke på utviklingen til de yngre generasjonene. Vi har en kjempe mulighet til å bli en god bordtennis nasjon vis vi ser fremover. Vi er nødt til å være tålmodige! Grip sjansen og samarbeid.

Du er en av få seniorspillere som fortsatt trener og har landslagsambisjoner. Hva kan forbund og klubber gjøre for at vi får flere seniorspillere til å satse?
Jeg har selvdrevne ambisjoner og så lenge landslag og mesterskap, slik som EM og VM fortsatt eksisterer, så er jeg personlig ikke avhengig av forbundet på noen som helst måte med unntak av økonomisk støtte. Det har jeg heller aldri vært. Likevel så trenger de fleste motivasjon til å fortsette å legge ned en tid og trening det kreves for å kunne nå sitt maksimale potensial. Derfor er forbundet nødt til å legge ned tid og krefter på disse spillerne ved å gi dem et attraktivt tilbud i form av treninger, sparringer, turneringer og anerkjennelse.

Hva gjør du om 3 år? Noen langsiktige mål?
Studerer fortsatt i USA, samtidig som jeg satser og trener med USA´s beste college lag. Forhåpentligvis så er jeg nærmere drømmen min om å være topp 250 i verden. Det krever utrolig mye, men slik som situasjonen er nå, så er jeg villig til å legge ned arbeidet og da er det absolutt en god målsetting.

Hva gjør du om 20 år? Noen synes jo dette fortsatt er morsomt selv om alderen tynger… 🙂
Det er et godt spørsmål. Jobb, familie, venner og kanskje jeg fortsatt plukker medaljer i NM, hvem vet.

Noen spørsmål jeg har glemt?
Vil gjerne trekke frem noen som har betydd mye for min bordtennis karriere. Spesielt Eirik Ansnes som har vært treneren min i alle år har betydd utrolig mye for meg. Sammen med tidligere landslagstrener Thorsten Hævdholm så er de to trenere som alltid har hjulpet meg og hatt troen på at jeg kan utvikle meg videre. Dem har vært utrolig viktige for meg hele veien. Bengt og foreldrene mine har også vært viktige støttespillere.

Hvordan står det til i USA? Svarer kombinasjonen studier og trening til forventningene?
Jeg trives veldig godt i USA! Gruppen er bra, godt nivå og skolen svarer til forventningene. Jeg er fornøyd med valget om å dra hit. Her er det spillere som ønsker å bli bedre og det er en attraktiv skole for gode bordtennis spillere som ønsker å utvikle seg, samtidig som de ønsker å studerer med tanke på fremtiden. Tanken på at jeg fortsatt kan satse 100% i 4 år til er veldig betryggende og gir meg ro og tid til å utvikle meg videre som spiller.