Karl Børre Reite finaledommer i VM i Kuala Lumpur

Tekst: Øivind Eriksen

VM i Kuala Lumpur, Malaysia samlet nærmere 170 dommere og overdommere mv, inklusive 5 racketkontrollører, 4 personer i dommeradministrasjonen og 15 personer som evaluerte både dommere og overdommere. I underkant av 40 dommere hadde status som blue badge. Karl Børre Reite, blue badge i snaue 3 år, var en av VM-dommerne. Etter snaue 2 uker på pre-camp i ferieeventyret Langkawi på Malaysias vestkyst var det en sommerbrun og godt uthvilt nordmann som ankom heksegryta i utkanten av Kuala Lumpur dagen før VM-starten. Larkollens store sønn gjorde definitivt sitt for å bidra til at mesterskapet gikk etter planen.

Fordelingen av finalene til dommerne er det alltid mye fokus på. Damefinalen gikk naturlig nok til arrangøren Malaysias egne dommere. Slik er det ofte, både i Pro Tours, kontinentale mesterskap, i VM og OL. Arrangørens egne dommere blir løftet fram og skal dømme minimum en finale. Det som var spesielt denne gangen var at de 3 lokale dommerne, som de øvrige 99 % av bordtennisfamilien i Malaysia, var av kinesisk bakgrunn. 3 malaysiske kinesere ble dermed satt til å dømme Kina – Japan! Majoriteten av befolkningen i Malaysia er muslimer, men svært få av landets muslimer er involvert i bordtennis. Og med et suverent kinesisk damelag, minst 10.000 kinesiske tilskuere ringside og 3 malaysiske kineserne som dommere, selvsagt 100 % nøytrale dommere, ble damefinalen preget av Kina fra start til slutt. Noen hundre japanske tilskuere kunne selvfølgelig ikke endre på det.

Jeg hadde kontakt med flere asiatiske dommere under mesterskapet. Profilerte dommerne fra Sør-Korea, Thailand, Filippinene, Taiwan og Indonesia, flere med både VM-finaler og OL-finaler bak seg, «visste» på forhånd at de eneste asiatene som fikk dømme en VM-finale denne gangen var arrangøren Malaysias egne dommere. De var også hellig overbevist om at asiatiske dommere maksimalt fikk dømme en VM-finale, noe annet var politisk umusikalsk. Og europeiske dommere var deres krystallklare favoritter til å dømme den andre VM-finalen. Dommerne fra Kina og Japan var jo ikke aktuelle for finaledømming, spesielt ikke når Tyskland herrelag var for svake til finalespill.

Rent politisk, men for egen regning vil jeg legge til at ut fra dommernes kvaliteter og kompetanse, var det helt umulig å unngå at dommere fra det andre store bordtenniskontinentet, Europa, fikk dømme herrefinalen, også det Kina – Japan. De som først fikk det ærefulle oppdraget var trioen Jeton Beqiri, Kosova, Michael de Vries, Nederland og vår egen Karl Børre Reite. Ingen av de 3 hadde VM-finaler på sin CV tidligere, men Beqiri er en av 7 europeiske dommere som skal dømme OL i Rio de Janeiro, og Beqiri var også 2. reserve til VM-finalen i damer lag i Moskva 2010.

24 dommere, alle med lang status som blue badge, er som vanlig allerede tatt ut til OL 2016. Det er 7 fra Europa, 6 fra Asia, 3 fra Sør-Amerika, 2 fra Nord-Amerika, 3 fra Afrika, 1 fra Oceania og 2 fra arrangøren Brasil. Ingen nordmenn er på denne attraktive dommerlista, og nordmenn har fremdeles ikke dømt i OL helt siden bordtennis kom på OL-programmet i Seoul, Sør-Korea i 1988.

Men Jeton Beqiri, utpekt som hoveddommer i VM-finalen, hadde ikke sin lykkedag i Kuala Lumpur VM-søndagen. Han hadde planlagt flyretur til Kosovo på ettermiddagen søndag 6. mars, og etter eget ønske og noen dramatiske timer i VM-kulissene lørdag kveld ble han derfor skiftet ut som finaledommer med Rebecca Bergfeldt fra Sverige, blue badge helt siden 2004. Dermed ble det endelig en VM-finale på svenskenes beste dommer, som også er medlem i ITTF URC, dommernes og overdommernes internasjonale komite. Rebecca dømte også en av finalene i European Games i Baku, Azerbajdsjan i juni 2015, og selvsagt også en av finalene i herrenes World Cup i Halmstad i oktober 2015 og i SOC i Stockholm november 2015. Tiden vil vise om ulykkelige Jeton Beqiri fra Kosovo får sin vel fortjente revansje i OL i Rio de Janeiro senere i år. Der skal 4 OL-finaler fordeles, og dersom verden er rettferdig får Kosovos beste dommer tilliten som OL-finaledommer i Brasil.

Karl Børre ble dermed med i dommertrioen som fikk sin første VM-finale. En imponerende bragd av vår mest meritterte dommer, og også et signal til våre egne nasjonale forbundsdommere om at alt er mulig, «the sky is the limit». Karl Børre gjorde, som en av 3 finaldommere, jobben sin i heksegryta i Malawati Stadium, i en ujevn VM-finale som Kina vant 3-0 etter 9 strake sett. Det er første gang i VM-sammenheng at også den tredje finaledommeren dømte finalen på lik linje med de to andre dommerne, normalt har den tredje dommeren kun vært reserve. Karl Børre var hoveddommer i den tredje kampen, mellom Zhang Jike og Yuya Oshima, med Rebecca Bergfeldt som hjelpedommer. Hele dommertrioen holdt hodet kaldt i heksegryta, og representerte alle sine dommerkolleger på en suveren måte.

Nå gjenstår nesten bare OL-dømming for vår mann, selvsagt i tillegg til Paralympics og Para-VM, og OL i Tokyo 2020 er derfor et naturlig mål. ITTF tar bare unntaksvis ut dommere til flere olympiske leker, slik at de 72 dommerne, 24 ganger 3, som dømte i henholdsvis Beijing 2008, London 2012 og Rio de Janeiro 2016, blir ikke Karl Børres konkurrenter til Tokyo-OL. Det betyr også at som dommer får man i realiteten bare en gylden mulighet til å dømme en OL-finale.

Dagslønnen for å dømme i 2016-VM var 30 US dollars, og med 8 konkurransedager ble utbetalingen 240 US dollars. Beløpet ble utbetalt i lokal valuta. I tillegg sto arrangøren for overnatting og 3 daglige måltider, transport mellom flyplass og hotell og transport mellom hotell og Malawati Stadium, pluss snacks i dommernes lounge. Når 170 personer i dommerapparatet mottar sine dagslønninger blir det store utgifter for arrangøren. Arrangøren betaler også reiseutgiftene til og fra Kuala Lumpur for overdommerne, mens dommerne må betale reiseutgiftene selv, dersom ikke eget forbund tar seg av disse utgiftene.

Etter Karl Børres opplevelser i Kuala Lumpur er det naturlig å trekke sammenligninger 21 år tilbake i tid. Den gangen, første helga i mai 1995, var en annen nordmann med i finalefeltet for å dømme en av VM-finalene i VM i Tianjin, Kina. Da var også Morten Larsen en av mange gode internasjonale dommere. Morten dømte en av Kinas største verdensstjerner uansett idrett, Deng Ya Ping, i en rysare av en semifinale, og etter den kampen ble han veid og funnet noe for lett til å bli tidenes første nordmann i en VM-finale. Det skulle gå 21 år før Karl Børre, på vegne av den norske dommerstanden, tok skrittet opp fra kvart- og semifinalestatus for norske VM-dommere til VM-finaledømming. Gratulerer med VM-finalen, Karl Børre, og lykke til videre!