I kulissene under OL-kvaliken i Halmstad

Tekst     Øivind Eriksen

OL-kvaliken for Europa ble arrangert i Halmstad 12. – 16. april. Opprinnelig skulle kvaliken arrangeres i Istanbul, Tyrkia 6. – 10. april, men på grunn av terrorhandlinger i Istanbul i påska ble kvaliken flyttet, både i tid og dato, og også på svært kort varsel. Halmstad, som arrangerte World Cup for herrer i oktober 2015, og som også er arrangør av lag-VM i 2018, var beredt til å ta over kvaliken. Det å forberede og gjennomføre et så komplisert arrangement på noen få ukers varsel er utrolig krevende, men svenskene tok utfordringen på sparket, og de gjorde jobben til mer enn godkjent.

I OL i Rio de Janeiro, Brasil, deltar 86 damer og 86 herrer. Kvalifiseringen er komplisert, og hver av ITTFs 6 regioner har ulike kvalifiseringssystemer. Europa har i utgangspunktet 11 faste plasser for både damer og herrer. I European Games i Baku, Azerbajdsjan i juni 2015, fikk vinnerne i herresingle og damesingle, Dimitrij Ovtcharov og Li Jiao, sine OL-billetter. De resterende europeiske OL-plassene skulle det kjempes om i Halmstad Arena, en fantastisk bordtennisarena. Etter at ITTFs regioner har spilt om kvoteplassene blir de resterende plassene, for å fylle opp til 86 damer og 86 herrer, fordelt etter verdensrankingen, men først slik at det blir totalt 16 damelag og 16 herrelag. 16 lag tilsier 48 spillere, 3 fra hver nasjon.

I og med at OL-kvaliken ble flyttet fra Istanbul til Halmstad var det mange som tapte reiseutgifter. Anslagsvis 350 spillere, ledere, trenere, dommere og andre tapte hele eller størstedelen av flybillettutgiftene til og fra Istanbul. Nærmere 40 nasjonale bordtennisforbund, ETTU, sponsorer og mange enkeltpersoner, blant andre dommere, tapte penger på flyttingen.

Men den som tapte de store pengene etter at OL-kvaliken ble flyttet fra Istanbul var selvsagt det tyrkiske bordtennisforbundet. Store sponsorinntekter ble tapt, mens det påløp hotellutgifter, hallutgifter og andre arrangementsutgifter. Den goodwillen som var bygd opp mot de tyrkiske myndighetene forsvant over natten. Den tyrkiske bordtennispresidenten fortalte meg at flyttingen var en kjempekrise for tyrkisk bordtennis, og nå kunne de bare glemme internasjonale arrangementer på mange år, og forbundets økonomi var en katastrofe. Det han reagerte sterkest på var at mens ETTU, etter dialog med ITTF, gjorde sitt valg og flyttet det hele til Halmstad, har andre idretter valgt tyrkiske byer til sine internasjonale arrangementer nå i 2016.

Totalt deltok 75 damer og 80 herrer fra 37 nasjoner i Halmstad Arena, noe lavere påmelding enn til Istanbul. De 16 høyest rankede fikk walk over til 1. runde, mens de resterende, 59 damer og 64 herrer, kjempet først i 16 puljer med 3 – 4 spillere om totalt 48 plasser til den «endelige» OL-kvalifiseringen i et innledende puljespill. I 1. runde møttes selvsagt også de 16 høyest rankede med walk-over-plasser, slik at 64 damer og 64 herrer spilte om 16 OL-plasser, 8 damer og 8 herrer, i et rent knock-out-spill.

OL-kvalifisering er en meget spesiell turnering. Man merker både på lederne, trenerne og aller mest på spillerne at svært mye står på spill. OL-deltakelse har utrolig høy status, og nervene lå nærmest utenpå spillerne. OL arrangeres jo bare hvert fjerde år, og en normal idrettsutøver med en normal lengde på karrieren har bare 3-4 muligheter til OL-deltakelse. Unntakene, de helt store legendene, er jo bare noen ytterst få unntak.

I Halmstad bor vår tidligere landslagsspiller, Wang Jianfeng. 49-åringen har bodd der en mannsalder med sin familie. Hans restaurant Joss i Storgatan i Halmstad sentrum ble besøkt første kvelden, men der ble jeg møtt av skiltet «Vi har stängt 10. – 21. april». Wang, en av våre legender, var med på herrelandslagets største bragder tidlig på 2000-tallet, sammen med Geir, Istvan og Raymond, under landslagssjefene Huang Baolin og Ulf «Tickan» Carlsson. Nå fortalte Wangs tidligere klubbkamerater i Halmstad BTK at Wang har lagt bordtennisracketen på hylla, men at han en sjelden gang stikker innom og titter på klubbens eliteserielag.

Juryarbeidet i en olympisk kvalifisering er omfattende. Juryen besto av Øivind Eriksen (juryleder og leder i ETTUs tekniske komite) og jurymedlemmene Igor Heller (leder ETTUs rankingkomite), Richard Scruton (generalsekretær ETTU), Steen Andersen (overdommer) og Bengt Andersson (Sveriges Bordtennisforbunds representant), med Karl Jindrak (ITTF competition manager) som rådgiver. I tillegg ble ITTFs Raul Calin hentet inn som ekstra rådgiver. OL-regelverket i bordtennis er ekstremt komplisert, og spanjolen Calin er den som kan dette regelverket aller best. Og i noen tilfelle er ikke regelverket komplett, og da må det fortolkes.

Normalt består juryarbeidet av tre områder. Det er å behandle eventuelle protester, ta beslutninger i problemområder som dukker opp samt gi råd til ETTUs styre om eventuelle endringer i regelverket for den aktuelle turneringstypen. Jurymedlemmene deltar også som observatører og rådgivere under det tekniske møtet med nasjonene dagen før turneringen starter, samt under trekningene. Det avholdes daglige morgenmøter i juryen, der jurymedlemmene oppdaterer hverandre på egne arbeidsområder, spesielt med fokus på utfordringer som kan komme i den neste fasen av arrangementet. Det er viktig å være proaktiv og forebygge uheldige hendelser.

Juryens nye utfordring i Halmstad var hvordan juryen skulle håndtere tilfeller av organisering av ulovlig gambling. Området er for så vidt ikke et nytt område, men det er et økende problem. Vi lokaliserte 3 personer på tribunene som drev denne aktiviteten, og de 3 ble anmodet om å forlate hallen, alternativt å legge ned den ulovlige aktiviteten. Noen av de 3 var tidligere bekjente fra andre ITTF-arrangementer.

Det var 3 trekninger i Halmstad, henholdsvis mandag 11. april kl 1400 – kl 1500, onsdag 13. april kl 1700 – kl 1800 og torsdag 14. april kl 2100 – kl 2300. Trekningene ble ledet av lederen i ETTUs tekniske komite, mens overdommeren sto for gjennomføringen av trekningen. Trekningene ble fulgt nøye av samtlige trenere. Under OL-trekninger er det alltid en ekstra nervøs stemning.

Deltakere, dommere, trenere, ledere og arrangører bodde på 7 ulike hoteller. Halmstad er en relativt liten by, så de fleste hotellene lå innenfor en radius på 2-3 km fra hallen, og man kunne dermed velge mellom busstransport og «egentransport». I ujevnt svensk vårvær ble det mange spaserturer, både til hallen etter hotellfrokosten og tilbake til hotellet i kveldsmørket. Lunsjer og middager ble inntatt i Halmstad Arena. Det optimale er jo at hele bordtennisfamilien bor på det samme hotellet, men i Halmstad måtte arrangøren booke hoteller på kort varsel, og hotellene i «Sveriges golfhovedstad» var allerede nærmest fullbooket.

Den største olympiske legenden som deltok i Halmstad var Zoran Primorac. Kroaten har deltatt i hvert eneste OL siden bordtennis ble OL-idrett i Seoul i 1988. Han kjemper nå for sin åttende OL-deltakelse. I Halmstad lykkes han ikke, men med en verdensranking på 99 i april 2016 har 46-åringen gode muligheter til en Rio-billett. De to andre legendene som har deltatt i alle 7 OL så langt er Jean Michel Saive og Jørgen Persson. Saive har ikke spilt internasjonalt etter EM i Russland i 2015, og Persson har heller ikke ambisjoner om et åttende OL. Men Zoran Primorac, som for 15 år siden var stabil blant de 10 beste på verdensrankingen, kan fremdeles bli historisk. Dersom jeg ikke husker helt feil var Primorac en av de store spillerne Geir Erlandsen slo den perioden kroaten var topp 10 i verden.

Det var to norske internasjonale dommere til stede i Halmstad, Torstein Rønningen og Don Alexander. Det var en krevende oppgave for arrangøren å skaffe 40 internasjonale dommere, slik at det også ble benyttet flere svenske nasjonale forbundsdommere. Med 12 konkurransebord var behovet minimum 40 dommere, men også den oppgaven løste svenskene. Torstein og Don gjorde sin del av jobben, sammen med kolleger fra 10 andre nasjoner. Torstein var en av 5 dommere med status som «blue badge».don-alexander

5 av 10 nord-europeiske nasjoner var representert i Halmstad. Danmark, Finland, Latvia, Litauen og Sverige deltok. Norge glimret med sitt fravær, sammen med Estland, Færøyene, Grønland og Island. Til det nord-europeiske mesterskapet på Fornebu 20. – 22. mai kommer 9 nord-europeiske nasjoner. Der er det bare Færøyene som mangler. I puljespillet, der de 3 svenske herrespillerne hadde walk over, imponerte danske Jonathan Groth og finske Bendik Olah med puljeseire. Fra de nord-europeiske nasjonene ble til syvende og sist Pär Gerell, Halmstad BTK og Sverige, Jonathan Groth, Danmark, Li Fen, Sverige, og Matilda Ekholm, Sverige, kvalifisert til OL. Og Bendik Olah, som slo blant andre Kou Lei fra Ukraina i åpningskampen i puljespillet tirsdag, står på reserveplass.Torstein Rønningen - OL kvalikk

Torsdag 14. april var definitivt den store dagen. 64 damer, 64 herrer, 56 damekamper, 56 herrekamper, 8 – 12 konkurransebord, 40 dommere og bare snaue 1.000 tilskuere. Kampene startet kl 0930 og den siste matchballen ble avgjort kl 2140. På damesiden kvalifiserte Han Ying, Tyskland, Petrissa Solja, Tyskland, Shan Xiaona, Tyskland, Hu Melek, Tyrkia, Yu Fu, Portugal, Li Qian, Polen, Polina Mikhailova, Russland og Liu Jia, Østerrike seg. Blant herrene kom Panagiotis Gionis, Hellas, Timo Boll, Tyskland, Marcus Freitas, Portugal, Bastian Steger, Tyskland, Tiago Apolonia, Portugal, Alexander Shibaev, Russland, Pär Gerell, Sverige og Bojan Tokic, Slovenia, gjennom det trange nåløyet. 15 av de 16 var seedet og spilte bare sine 3 kamper torsdagen. Bojan Tokic spilte også i puljespillet tirsdag og onsdag, og han slo ut seedede Kristian Karlsson, Sverige og Stefan Fegerl, Østerrike på veien mot OL-status.

Den observante leseren ser dermed at 3 tyske damer og 3 tyske herrer ble kvalifisert. Som tidligere nevnt fikk jo tyskeren Dimitrij Ovtcharov OL-billetten i Baku under European Games. De 5 andre tyske spillerne, 3 damer og 2 herrer, var alle seedet og i Halmstad spilte de kun torsdag 14. april. Etter 15 strake tyske seire kunne Jørg Rosskopf og hans mannskap jublende sette kursen hjemover fredag morgen. Men OL-regelverket er slik at bare maksimalt 2 damer og 2 herrer fra hver nasjon får spille single, og en eventuell tredje kvalifiserte blir kun reserve for eventuelt forfall blant egne landsmenn. I tillegg kan vedkommende bli tatt ut av egen nasjon som tredje spiller i lagkonkurransen. For kvaliken i Halmstad betydde dette at det ble en ekstra OL-plass både i dame- og herreklassen å spille om de to siste dagene.

Men det er verdt å merke seg er at det er de nasjonale olympiske komiteene som foretar det endelige uttaket, så man har ingen garanti for OL-deltakelse selv om man kvalifiserer seg. Klassikeren er jo at Sveriges OL-komite sa nei til OL-deltakelse for Matilda Ekholm ved de to forrige OL, til tross for at hun var kvalifisert gjennom OL-kvaliken. Nå gjorde Matilda et nytt forsøk i Halmstad. Torsdagen var hun sjanseløs og røk tidlig ut. Men lørdag fikk hun to muligheter. Den første, i en avgjørende «OL-kamp» mot Li Jie fra Nederland, tapte hun 3-4 etter å ha hatt to matchballer. Stor dramatikk i Halmstad Arena. Den andre og siste muligheten gikk mot Tetyana Bilenko fra Ukraina. Og da fikk Matilda full klaff, mot en spiller hun har slått flere ganger før. Nå gjenstår det bare å se om den svenske OL-komiteen sier «ja» denne gangen.

Fredag og lørdag spilte de gjenstående 56 spillerne, damer og damer, om de 3 siste OL-billettene. I tillegg ble det spilt om 5 reserveplasser, både for herrer og damer. De seks som kvalifiserte seg de 2 siste dagene var Li Jie, Nederland, Li Fen, Sverige og Matilda Ekholm, Sverige på damesiden, og blant herrene Emmanuel Lebesson, Frankrike, Jonathan Groth, Danmark og Kou Lei, Ukraina.

Mot slutten av OL-kvaliken dukket en gammel bekjent opp, nemlig vår tidligere landslagstrener Jochen Leiss. Etter 23 år i en lederstilling på NTG er Jochen tilbake i den europeiske bordtennisindustrien, i hvert fall i en deltidsstilling i et tysk selskap. Han har fremdeles en fot i NTG-systemet, i en mindre brøk i sin ordinære jobb, men hovedjobben framover blir innenfor vår idrett. I 11 år har Jochen også arbeidet i en bijobb for Eurosport, hvor han har kommentert en rekke internasjonale bordtennismesterskap. Velkommen tilbake, Jochen, europeisk bordtennis trenger din kompetanse og ditt engasjement!

Neste gang det smeller i Halmstad er i 2018. Lag-VM arrangeres 29. april – 6. mai. Halmstad reklamerer med at dette blir byens største idrettsarrangement gjennom tidene, og at Halmstad etterfølger storbyer og VM-arrangører som Osaka, Paris, Doha, Shanghai, Moskva, Tokyo, Dortmund, Kuala Lumpur og Düsseldorf. Det er bare å krysse av i kalenderen og starte planleggingen! I dag, søndag 17. april 2016, er det bare 742 dager igjen!