I kulissene under Europe Top 16 i Antibes

Tekst: Øivind Eriksen

Årets Europe Top 16 ble arrangert i Antibes, Frankrike 3.– 5. februar. Med noen unntak var hele Europaeliten på plass. Blant herrene var absolutt alle de beste til stede, mens fjorårets vinner av damenes Europe Top 16, Shen Yanfei fra Spania, og en nyoperert Elizabeta Samara fa Romania glimret med sine fravær. Turneringen er meget prestisjefylt, den spilles alltid den første helga i februar og den prioriteres høyt av spillerne.

Antibes ligger ved Middelhavet, midt i smørøyet, like ved Cannes og Nice, og byen er en perle. En fantastisk sommerby, et sted for både de rike og de søkkrike. Havnene var fylt av yachter på størrelse XXL, og et av mange berømte møtesteder er Antibes Casino. Antibes har også stolte franske bordtennistradisjoner, og sammen med det franske bordtennisforbundet, som er det nest største forbundet i Europa, gjennomførte klubben et nærmest prikkfritt arrangement.

I Europa er det bare Tyskland som har flere aktive bordtennisspillere enn Frankrike. Frankrike har 3.500 klubber og 203.000 lisensierte spillere. Imponerende tall som gjør bordtennis til en av de aller største idrettsgrenene i Frankrike. Det faktum at de fikk både gull og sølv i herresingle i fjorårets EM i Budapest ved Emmanuel Lebesson og Simon Gauzy ga arrangørene ekstra inspirasjon under forberedelsene til Europe Top 16.

Europe Top 16 gikk i Azur Arena, en perfekt bordtennishall. Der var 4 konkurransebord og 8 treningsbord. Tilskuerkapasiteten var 5.000, men hallen var aldri helt full under Europe Top 16. Spillerne, trenerne, lederne, dommerne, officials og resten av støtteapparatene bodde på AC Hotel Marriott, 5 km fra hallen. 8 minibusser transporterte bordtennisfamilien til og fra hallen i 3 dager. Både dagens ITTF-president, Thomas Weikert, og den forrige, Adham Sharara, var på plass i Azur Arena.

I overkant av 100 frivillige fra de lokale klubbene i Cannes, Nice og Antibes stilte opp gratis for å gjøre en jobb for arrangementet og for fellesskapet. De var overbegeistret over at Europaeliten kom til deres region og til deres by. Utvilsomt århundrets bordtennisopplevelse for entusiastene fra den franske «gullkysten». De lokale arrangørene opererte med et totalbudsjett på 230.000 Euro, og håpte å unngå tap.

Blant tilskuerne var det også 2 norske. Som vanlig hadde Alain og Kristin Duval tatt turen for å se de beste europeerne. Arrangementet gikk på fransk jord, så da var Alain på hjemmebane. Samtidig hadde Ilka kvalifisert seg til Ungdoms-EM i Sotchi, Russland, en fantastisk bragd av fjorårets Kongepokalvinner. Europe Top 16 og Ungdoms-EM gikk samme helga. Kristin og Alain var kontinuerlig oppdatert på datterens resultater i den russiske OL-byen, samtidig med at de fikk sine daglige doser med internasjonal bordtennis live i Azur Arena.

Speakertjenesten var det høy klasse over. Arrangøren hadde satt bort speakeroppdraget til en rutinert veteran, og da gikk også den delen i orden, alle 3 dagene og fra tidlig morgen til sent på kveld. Bruk av lyseffekter, «bordtennismusikk» og innmarsjene bidro til å løfte arrangementet. Hallen ble også kledd i de franske nasjonalfargene rødt, hvitt og blått. Rødt gulv, blått bord, røde og blå barrierer og hvite baller.

Åpningsseremoni og trekning gikk av stabelen torsdag kl 18:00. Alle 32 deltakerne var til stede, med unntak av reserven Barbara Balazova fra Slovakia. Hun overtok plassen etter Kristin Silbereisen fra Tyskland, som meldte forfall torsdag morgen kl 08:00. Da måtte Balazova snu seg fort rundt, bestille flybilletter, pakke kofferten og komme seg til Antibes. 37 timer etter at hun ble informert av ITTFs Didier Leroy om at hun var klarert som deltaker i Europe Top 16, kl 21:00 fredag kveld, var hun ferdigspilt etter seier i pulja mot Polina Mikhailova, Russland og tap mot Sabine Winter, Tyskland og Liu Jia, Østerrike.

Rett etter trekningen torsdag ettermiddag ble noen av deltakerne hentet fram på podiet for å gi sine vurderinger. Det var den tidligere verdensmesteren i mixed double, Claude Bergeret, ansatt i det franske forbundet, som førte ordet. Legenden Jacques Secretin var Claudes makker i VM 1977 i Birmingham, altså for 40 år siden. Svenskenes Matilda Ekholm var en av de som ble intervjuet, og til tross for at dette var hennes første Europe Top 16, var ambisjonen hennes å gå helt til topps! Matilda nådde ikke målet sitt etter kvartfinaletap mot Li Jie, Nederland, og til slutt 7. plass i plasseringsspillet.

Europe Top 16 er en 3-dagers turnering, med puljespill for alle 32 fredagen, og sluttspill og plasseringsspill for de 16 beste lørdagen og søndagen. Fredagen gikk puljespillet av stabelen. 4 herre- og 4 damepuljer, alle puljene med 4 spillere, og de 2 beste i hver pulje gikk videre til kvartfinalene. Fredagen startet puljespillet kl 10:00, og den siste matchballen ble spilt kl 22:25. Kampene i puljespillet ble spilt best av 5 sett, med et tidsskjema på 45 minutter per kamp. Deretter var det trekning av sluttspillet, der alle kampene ble spilt best av 7 sett.

Kampen som ikke var ferdig før kl 22:25 fredag kveld gikk mellom Dimitrij Ovtcharov, Tyskland og Jonathan Groth, Danmark. Når det gikk mot slutten av den kampen var Simon Gauzy, Frankrike, garantert å gå videre, som ener eller toer, fra den samme pulja. Med 3-0 eller 3-1 til Groth ville dansken gå videre, med seier til Dima var tyskeren garantert kvartfinaleplass, og med 3-2 til Groth ville det bli balltelling mellom Ovtcharov, Gauzy og Groth om to kvartfinaleplasser. Årsaken til at Gauzy var garantert å gå videre var at han også ville få en klar positiv ballscore (+9) fra kampene mot Groth og Ovtcharov ved 5-5 i sett i de innbyrdes kampene. En småsyk Ovtcharov hadde hostet og harket seg til seire i de to første puljekampene, og mot dansken Groth lå han under 8-10 i det avgjørende settet. Men tyskerens enorme vinnerskalle, i hans beste stunder helt på høyde med Petter Northugs, ble nok en gang utslagsgivende.

Som arrangør fikk Frankrike med en damespiller som ikke var kvalifisert blant de høyest 16 rankede spillerne. Stephanie Loeillette fikk utfordringen på hjemmebane, og til tross for et entusiastisk hjemmepublikum ble den franske damen et nummer for liten og tapte 3 strake kamper. Men 2-3 og 8-11 i 5. og avgjørende sett mot defensive Tetyana Bilenko fra Ukraina i puljespillet var utvilsomt godkjent av spilleren som lå på 84. plass på Europarankingen.

Den gamle mester Timo Boll var igjen tilbake i Europe Top 16. Timo har vært mye skadd de siste årene, og han har en lang vei å gå for å være tilbake på toppen av verdensrankingen. Det ble kvartfinaletap på Timo denne gangen, og periodevis spilte tyskeren bra bordtennis. I plasseringsspillet ble det 5. plass på 35-åringen. Matchballen i den andre kampen i puljespillet, mot Østerrikes Stefan Fegerl, var det verdensklasse over, og etter den var det med et bredt smil Timo kunne hilse med racketen til «fan-klubben» på tribunene.

Som vanlig røk flere forhåndsfavoritter ut i puljespillet. Blant damene forsvant førsteseedede Hu Melek, Tyrkia, rett ut. Regjerende Europamester i herresingle, Emanuelle Lebesson, skuffet på hjemmebane og var også ferdigspilt fredag kveld. En annen av de aller største, hviterusseren Vladimir Samsonov, gikk på 3 strake tap i puljespillet, og 40-åringen var dermed ute sammen med Lebesson og 6 andre herrespillere. I år er det 20 år siden Samsonov tapte VM-finalen i Manchester, den gangen mot den største av alle legender, Jan-Ove Waldner. Da ble det i stedet tid til et bordtennispolitisk frokostmøte med Frankrikes Claude Bergeret lørdag morgen. På et av nabobordene satt ITTF-presidenten Thomas Weikert i ivrig diskusjon med forgjengeren Adham Sharara. Det er valg i ITTF under VM i Düsseldorf i år, og ryktene går om at Weikert kan få flere motkandidater.

Kvartfinalene gikk lørdagen. Damene var først ute, og kvartetten Petrissa Solja, Tyskland, Li Jie, Nederland, Liu Jia, Østerrike og Sabine Winter, Tyskland tok seg gjennom kvartfinalene til søndagens semifinaler. Fredagens 4 konkurransebord var redusert til 2, og de 4 damekampene gikk i morgenpasset. Herrenes kvartfinaler gikk på ettermiddagen, og samlet langt flere tilskuere.

Under kvartfinalene var også Frankrikes tidligere verdensmester i herresingle fra 1993, Jean-Philippe Gatien, ringside. I en prat med Gatien fortalte han at han var sterkt involvert i OL-søknaden til Paris 2024. Avgjørelsen faller i Lima, Peru høsten 2017, der det står mellom Paris, Budapest og Los Angeles. Gatien hadde vært på Lillehammer under Youth Olympic Games i 2016, og han var krystallklar på at vinter-OL på Lillehammer 1994 var tidenes vinter-OL.

Det var naturlig nok mest trykk og fokus rundt kvartfinalen mellom hjemmefavoritten Simon Gauzy og Timo Boll. På det andre bordet spilte Kou Lei, Ukraina mot Andrej Gacina, Kroatia. Publikum var i ekstase over en rekke spektakulære dueller i de to kampene, og ikke minst for de mange «ufaglærte» tilskuerne må det ha vært en fantastisk opplevelse. Simon Gauzy og Kou Lei sikret semifinaleplasser, og senere på ettermiddagen gjorde Dimitrij Ovtcharov og Alexander Shibaev det samme.

Semifinalene gikk søndag formiddag, og blant damene gikk Petrissa Solja, Tyskland og Li Jie, Nederland til finalen, begge etter 4-2-seire. Deffen Li Jies semifinale gikk live på nederlandsk TV, midt i beste sendetid, kl 11:00 – kl 12:00. Blant herrene fortsatte Dimitrij Ovtcharov marsjen mot finalen. 3-0 ble til 3-3, før rutinerte Dima vant 11-6 mot lynhurtige Kou Lei i det 7. settet. De 2 tidligere kamphanene, Simon Gauzy og Alexander Shibaev, gjorde opp om den andre finaleplassen. De har spilt flere tøffe kamper mot hverandre, senest i EM i Budapest 2016, og de er ikke akkurat perlevenner. Herlig stemning blant 2.000 tilskuere, før det hele eksploderte i det 6. settet. Russeren ledet 3-2 i sett, Gauzy hadde 8-2 i det 6. settet, før Shibaev snudde til 11-9 og 4-2. Etter at kampen var over ble det krangling og kroppskontakt mellom de 2, og Shibaev forlot etter hvert hallen til øredøvende pipekonsert.

Finalene ble vunnet av Li Jie og Dimitrij Ovtcharov, henholdsvis 4-1 og 4-2. Li Jie hadde nærmest full kontroll hele veien mot en sliten Solja, mens herrefinalen ble langt jevnere. Begge var sultne på seier, men i europeiske finaler er ingen mer sultne enn Ovtcharov. Premieutdelingen avsluttes det hele, med en total premiesum på 50.000 Euro. De 2 vinnerne fikk, i tillegg til 5.000 Euro hver, også garanterte friplasser i årets World cup.

Det var ingen norske dommere til stede i Antibes, men under ledelse av overdommer Vincent Brouchard fra Frankrike og viseoverdommer Michael Zwipp fra Tyskland stilte 16 av de aller fremste europeiske dommerne. Alle sammen var selvsagt blue-badge-dommere. 4 av de 16, alle 4 var franske dommere, ble sendt hjem fredag kveld, og de 12 gjenværende dommerne tok seg av sluttspillet, inklusive plasseringsspillet og racketkontrollen.

Våre suksessrike naboer i øst fikk bare Matilda Ekholm videre til kvartfinalene. Kristian og Mathias Karlsson røk ut i puljespillet. Etter at Matilda tapte kvartfinalen 2-4 mot Li Jie, Nederland, etter 2-0-ledelse var det bare for trenerduoen Tickan Carlsson og Peter Sartz å booke om flybillettene, sette kursen for Sverige, og konsentrere seg om World Tour i Qatar senere i februar.

Øivind Eriksen var juryleder i Europe Top 16. Det innebar både å styre det tekniske møtet med nasjonene og spillerne, kontrollere trekningene samt å være beredt til å håndtere eventuelle protester og andre hendelser som måtte oppstå. Og når styret i ETTU var helt fraværende de 2 første dagene i Antibes, i hovedsak på grunn av Ungdoms-EM i Sotchi, fulgte også representasjonsoppgaver for ETTU med, inklusive å holde tale på vegne av ETTU under den sedvanlige mottakelsen lørdag kveld.