EM rapport Sindre Åteigen

    Da alle resultater er godt dekket tidligere av Christian Ibenfeldt så kommer jeg ikke til å gå igjennom det her i detalj da jeg regner det som «common knowledge» for alle som har interesse av å lese denne rapporten.

    Vi stilte med tre debutanter i mesterskapet. På forhånd hadde vi fått beskjed om at både Sunniva og Katarina som normalt ville vært på laget ikke var aktuelle pga skader. Det var selvsagt veldig kjedelige nyheter å få, men først og fremst ergerlig for jentene selv. Begge to stilte allikevel opp på den første samlingen for å være sammen med jentene. Katarina var også med som tilskuer på EM og bidro også på benken i enkelte kamper. Vi gleder oss til å se jentene tilbake i hallen og håper det blir så raskt som mulig.

    Mina, Rikke og Lisa hadde forberedt seg bra til turneringen. Sammen vant de NETU, og de hadde lagt ned 14 dager med trening som vektla egen serv og de viktigste elementene for sitt eget spill. Vi trente sammen med en rekke spillere på forbundssamlingen som var ledet av Linus, en stor takk til Linus og gjengen vi fikk trene med.

    Under mesterskapet så inngikk vi som et ledd i det norske laget. Laget står selvsagt over den enkeltes behov, og det var atter en gang gledelig å se at alle tre jentene har skjønt at «the whole is greater than the sum of it`s part»! Det finnes knapt noen viktigere kunnskap for en spiller å ha med seg når man går ut av de yngste klassene.

    Vi hadde god støtte i foreldre under EM. Norge var det landet med den største heiagjengen på tribunen! En ekstra takk til Otto Hatlebakk, Regina Stevens og Christian Ibenfeldt som stilte opp og støttet hele den norske troppen under mesterskapet. Neste år er det EM i Portugal 14-23.juli, vi anbefaler alle fans av norsk bordtennis om å legge ferien til Portugal neste år 🙂

    Gundars som den mest erfarne landslagstreneren hadde øverste ansvaret for hele den norske troppen, og hadde hele veien stålkontroll.

    Ting å ta med seg fra mesterskapet:

    * Gode nasjonale systemer er ingen sikkerhet for gode resultater: Tyskland og Frankrike tok tilsammen 0 medaljer i lagklassene. Dette er de landene med de best utviklede systemene for å utvikle spillere. Også i disse landene sliter de med å ha gode nok treningsmiljø rundt i klubbene. Med andre ord mye samme problem som i Norge, dog på en helt annen skala da disse landene har som øverste målsetning å ta medaljer i OL.

    * Tidligere år så har det alltid stått fra norske trenere at problemet har vært serv og retur internasjonalt. For vår del så hadde vi fokusert mye på egen serv igjennom hele sesongen, og det ga uttelling.

    * Å være raskest mulig er ekstremt viktig. Bra fysikk, spesielt eksplosivitet er avgjørende for å vinne poeng.

    * Mentalt tøff: Norske spillere feiger ut alt for ofte (gjelder over hele skåla)! Her må vi nok bli tøffere i den daglige treningen ute i klubbene for å unngå mental havari når det teller som mest.

    En annen stor fordel med å delta på et UEM er at man får pratet med en del andre trenere fra andre land og hører deres synspunkt. Et synspunkt/spørsmål flere nevnte er hvorfor Norge deltar med spillere i singlespillet som ikke har mulighet til å gjøre gode resultater. F eks Irland sendte hjem alle spillerne utenom en som var seedet i single. Hellas sendte alle hjem to dager før turneringen var over. Estland lot kun noen få bli igjen. Det er en interessant problemstilling som det kan være verdt å bruke tid på fremover. For ordens skyld kan det nevnes at en dag for den norske troppen på et UEM koster 25 – 30 000kr når man tar med alle utgifter.

    Mvh Sindre Åteigen