EM-RAPPORT FRA EKATERINBURG

    Tekst og foto:  Øivind Eriksen

    Årets EM ble arrangert i Ekaterinburg, Russland, i tidsrommet 24. september – 4. oktober. Mesterskapet har aldri tidligere vært arrangert så langt øst, og den lange avstanden og den forholdsvis dyre reisen fra det sentrale Europa gjorde at færre nasjoner enn normalt deltok.

    39 herrelag og 31 damelag tok den lange turen til foten av Uralfjellene, i regionen Sverdlovsk, deriblant Norges herrelag. I tillegg deltok to nasjoner, Latvia og Israel, i den individuelle delen av mesterskapet, slik at totalt 41 nasjoner var representert i hallen. I tillegg deltok noen nasjoner kun med delegater, noe blant andre Island gjorde.

    Ekstra motivasjon for å delta var at det kun er lag som deltar i regionale lagmesterskap, som lag-EM, som kan bli kvalifisert til å delta i det påfølgende lag-VM. En ytterligere begrensning er at ITTF nå har innført en kvote på maksimalt 96 herrelag og 96 damelag i lag-VM.

    Det norske herrelaget, med Espen Rønneberg, Lars Rønneberg, Eskild Jørgensen, Marcus Wærstad og trener Torsten Hævdholm, spilte i B-divisjonen, eller Challenge division, der lagene ranket 17-32 deltok. Espen, lagets ener, var syk under mesterskapet, og han spilte kun mot Irland i puljespillet. Det burde han heller ikke ha gjort. I puljespillet tapte Norge 0-3 mot Slovakia, 0-3 mot Irland og 0-3 mot Tyrkia. Dermed ble det plasseringsspill om plassene 25-32.

    I plasseringsspillet ventet først Sveits, og der ble det et relativt klart 1-3-tap. Marcus Wærstad stod for Norges eneste seier. Neste kamp gikk mot Luxembourg om plassene 29-32. For å ha muligheter til å spille i den nyetablerte Championships qualification division måtte Luxembourg beseires. Men 2-1-ledelse i kamper og 8-3 i avgjørende sett for Lars i 4. kamp til tross, det ble 2-3-tap og kamp om 31. plassen i Norges siste kamp. Norges to seire mot Luxembourg kom ved Eskild og Marcus.

    I den siste kampen ble det et nytt tap, 2-3 mot Irland, etter at Lars og Marcus vant en kamp hver. Dermed ble det 32. plass til Norge. Marcus var mesterskapsdebutant, og debutanten leverte, med 3 seire. Lars og Eskild vant en kamp hver.

    I single røk de 3 norske spillerne ut i det innledende gruppespillet. Espen var fremdeles syk, og de andre var uten reelle muligheter til å gå videre. I double ble Eskild og Lars toer i puljespillet, og gikk videre som «lucky loser», der 4 av 28 puljetoere ble trukket ut ved loddtrekning. De møtte finaleseedede Patrick Baum/Patrick Franziska, Tyskland i 1. ordinære runde, og tapte 0-3. Et skuffende mesterskap for Norge.

    Mesterskapet ble spilt i en gedigen messehall, Expohallen, med 4 bord i A-hallen, 18 bord i B-hallen og 20 bord i treningshallen. A-hallen hadde en tilskuerkapasitet på 2.642, mens B-hallen tok 1.008 tilskuere. Det var fullt hus flere ganger under mesterskapet. Russland har sterke bordtennistradisjoner, og det merket man på de entusiastiske og bordtenniskompetente tilskuerne.

    Det var gratis inngang for tilskuere under hele mesterskapet, inklusive gratis busstransport til og fra den lokale T-banestasjonen. Med gjennomsnittslønninger på 2-3.000 kroner per måned i Sverdlovsk var gratis transport og inngang den eneste måten man kunne fylle tribunene på.

    Det er et voldsomt apparat bak hvert eneste EM, og et EM i Russland er antageligvis ekstra krevende. Språkmessige utfordringer betyr et behov for nærmere hundre oversettere. Mange lokale engelsklærere jobbet som frivillige under EM. Overnatting, transport og bespisning for over 1.000 mennesker krever også store ressurser. Flere tusen frivillige jobbet som sjåfører, informasjonsmedarbeidere, sikkerhetsvakter og vaske- og ryddemannskaper. Akkreditering, VIP-service og IT-personell var også arbeidskrevende områder. I Ekaterinburg deltok 136 dommere og overdommere fra 20 nasjoner, inklusive de som jobbet som racketkontrollører og med dommeradministrasjon.

    Under åpningsseremonien dukket en av byens store sønner opp, nemlig svømmelegenden Aleksandr Popov. Han har 4 OL-gull fra 1992 og 1996, og han er nå russisk IOC-representant. Andre kjente idrettsutøvere i Ekaterinburg var internasjonale skiskyttere og ishockeyspillere. En klassisk russisk åpningsseremoni i et av byens fasjonable museer, der Europas bordtennishistorie ble vist gjennom en imponerende videopresentasjon, ble avsluttet med 15 minutters utendørs fyrverkeri. Arrangøren har all ære av mesterskapet, det ble rett og slett gjennomført til toppkarakterer.

    Rent politisk var det nok en gang Kosovo som fikk søkelyset på seg. Kosovo ble medlem i ITTF i 2005, men til og med i 2015, 10 år etter, sliter den unge nasjonen med å få fulle rettigheter i enkelte internasjonale bordtennismesterskap. I EM i Beograd 2007, EM i St. Petersburg i 2008, VM i 2010 i Moskva og nå under årets EM forsøkte arrangøren, eller landets regjering, for å være helt presis, å stikke kjepper i hjulene for Kosovo.

    I Ekaterinburg sa Moskva «njet» til at EM-arrangøren brukte Kosovos flagg i forbindelse med EM, og under den offisielle åpningsseremonien «glemte» arrangøren å inkludere Kosovo i nasjonsoversikten og dermed ønske landet velkommen! Det var mye dramatikk på bakrommet før kompromissløsningen ble funnet mot slutten av den andre konkurransedagen. Da ble Kosovos olympiske flagg heist i A-hallen, og det gjorde alle parter tilfreds nok. Det er lite moro å ikke være velkommen, og saken får garantert et etterspill, både på ITTF- og ETTU-nivå.

    Lagmesterskapet, som gikk over de første 5 dagene, ble vunnet av Tyskland og Østerrike i henholdsvis dame- og herreklassen. Det tyske herrelaget ble svekket av at Timo Boll meldte forfall et par dager før mesterskapet startet, og kvintetten Patrick Baum, Ruwen Filus, Patrick Franziska, Dimitrij Ovtcharov og Ricardo Walther ble for ujevn. Men finalen mot Østerrike ble jevnspilt og spennende, og Østerrike vant 3-2. Østerrike slo også Portugal, den regjerende vinneren fra 2014, i kvartfinalen, og Hvite-Russland i semifinalen. På vinnerlaget spilte Chen Weixing, Stefan Fegerl, Robert Gardos, Daniel Habesohn og Dominik Habesohn. Bronsemedaljene gikk til Hvite-Russland og Frankrike.

    Damefinalen vant Tyskland med klare 3-0 mot Romania. To tysk-kinesiske damer, Han Ying og Shan Xiaona, sammen med Irene Ivancan, Petrissa Solja og Sabine Winter var et par hakk for gode for sine europeiske motstandere. Bronsemedaljene gikk til Russland og Ukraina.

    Singleklassene ble vunnet av Dimitrij Ovtcharov, Tyskland og Elizabeta Samara, Romania, mens Stefan Fegerl/Joao Monteiro, Østerrike/Portugal og Hu Melek/Shen Yanfei, Tyrkia/Spania vant doubleklassene. Dermed ble det 2 gull til Tyskland, 1.5 gull til Østerrike, 1 gull til Romania og et halvt gull hver til Spania, Tyrkia og Portugal.

    Den eldste herrespilleren i EM var He Zhi Wen. Den 53-årige spanjolen er fremdeles en av de hurtigste spillerne i Europa, i hvert fall ved bordet. Zhi Wen var ranket nummer 35 i Europa før EM, og tapte ikke før i åttendedelsfinalen, mot kroaten Andrej Gacina. Han vant bronse i herredouble i VM 1985 i Gøteborg, for 30 år siden, og da representerte He Zhi Wen Kina! Han er en av bordtennisens absolutte giganter, og sikter seg inn mot OL i Rio de Janeiro 2016, 54 år gammel, og kanskje også OL i Tokyo 2020, 58 år gammel.

    Apropos legender, så feiret den største gjennom alle tider, Jan Ove Waldner, 50 år lørdag 3. oktober, under den nest siste EM-dagen. Det var en stor markering i Stockholm, og de svenske bordtennislederne som var i Ekaterinburg dro hjemover på morgenen 3. oktober for å kaste glans over JO.

    Spillenivået blir bare høyere og høyere. Det som var godt nok i 2010 er ikke godt nok i dag. Lange, tunge og intense slagvekslinger. Mye kraft, fart og skru. Mental styrke. Og selv om det finnes noen aldrende damer og herrer blant Europaeliten, så er mange yngre på gang. Sverige har fått frem en ny kommende stjerne, 18-åringen Anton Källberg. Anton imponerte i Ekaterinburg, og nådde 2. runde i single. Danmarks Jonathan Groth imponerte også. Han vant 14 strake singlekamper, i lag og single, før han røk 2-4 i 2. runde mot den 5. seedede grekeren Panagiotis Gionis etter mange fantastiske slagvekslinger.

    NETU avviklet det sedvanlige informasjonsmøtet for tilstedeværende medlemsnasjoner dagen før ETTU-kongressen. I Ekaterinburg var 6 av 10 NETU-nasjoner til stede ved delegater, og på agendaen stod blant annet neste års nord-europeiske veteran- og seniormesterskap i henholdsvis Bergen og Oslo. I tillegg ble Estland tildelt det nord-europeiske juniormesterskapet for 2016, samt at det ble avtalt at juniormesterskapene for 2017 og 2018, samt veteran- og seniormesterskapene for 2018 skulle fordeles under NETU-kongressen i Oslo 2016. De viktigste sakene på agendaen til ETTU-kongressen ble også nøye diskutert.

    ETTU-kongressen ble arrangert på Hyatt Hotel Regency, der delegatene også bodde. Under de siste kongressene har det relativt nyvalgte ETTU-styret gjort grundige forberedelser for å legge om EM-systemet til årlige mesterskap med lag-EM og individuelt EM annethvert år, og med kvalifisering mellom lagmesterskapene med hjemme- og bortekamper for de 30 beste nasjonene, alternativt samlerunder for de svakeste nasjonene. Dette nye systemet har også Norge og NETU kjempet for. På årets kongress ble det enighet om de tekniske detaljene, spillesystemer mv.

    Det nye systemet trer reelt i kraft fra april 2016, da kvalifiseringen for lag-EM 2017 starter. De øvrige sakene under kongress var normale og enkle saker, som rapporter, regnskap, budsjett, fordeling av mesterskap og andre ETTU-arrangementer osv. ETTUs egenkapital har blitt sterkt redusert de siste årene. Nå har det nye styret ryddet i «gammel moro» og lagt grunnlaget for ny vekst.

    For Norges dame- og herrelag betyr det at dersom lagene deltar i kvalifiseringen til lag-EM 2017 så blir det puljespill over en langhelg mot de svakeste lagene i Europa. Divisjonen heter «Challenge qualification division», og vinnerne av de to kvalifiseringene er klare for Challenge division i lag-EM 2017. Dersom Norge ikke vinner Challenge qualification division», eventuelt ikke deltar i kvalifiseringen, så må laget spille i Standard division i 2017. I skrivende stund er arrangørlandet av lag-EM ikke bestemt.

    Daglig startet konkurransen kl 09:30 eller kl 10:00, og normalt var det ferdig i hallen kl 22:15. To kvelder, under lagkampene, smalt den siste matchballen i bordet kl 23:20. Med drøye 30 minutters transport hver vei ble det mange lange dager i EM-hallen. Hotellene var av høy klasse, men de ble bare benyttet noen korte netter.

    Det skjer vanligvis mye i kulissene under slike store mesterskap. Denne gangen stilte ETTU med en ny Competition manager i EM-sammenheng, den svært erfarne Didier Leroy fra Belgia. Didier spilte flere ganger landskamper mot Norge på 1980-tallet, og han kjente godt til våre enere på den tiden. Han nevnte på strak arm Erik Rasmussen, Tom Johansen, Geirr Gustavsen, Kristin Hagen og Tone Folkesson. En CM er vanligvis den første i hallen tidlig om morgenen og den som slukker lysene langt på natt. Det ble stort sett 15-timers arbeidsdager i EM-hallen for undertegnede, fra kl 08:15 til kl 23:15, som var juryleder i mesterskapet, sammen med Didier Leroy.

    EM-juryen bestod av 6 personer og med CM Didier Leroy som rådgiver uten stemmerett. Juryen hadde relativt rolige, men lange arbeidsdager i EM-hallen. 2 enkle saker/anmodninger ble behandlet av juryen, som dermed bare unntaksvis måtte tre i kraft. De fleste problemer løses av dommerne, overdommerne, CM, arrangøren eller ETTUs generalsekretær. Men juryen ble fortløpende orientert om problemer som var under oppseiling. Jurylederen skriver også en avsluttende rapport til ETTU, der det denne gangen ble fokus på 3 fremtidige forbedringsområder. Det ene gjaldt forenkling av trekningsprosedyrene i single og double, det andre gjaldt en gjennomgående spesifisering av det maksimale antallet coacher og spillere som kan sitte på benken under ETTU-lagkampene og det tredje gjaldt de tekniske kravene til de elektroniske resultattavlene. Juryen har forslagsrett til å endre ETTU-direktivene, mens ETTU-styret tar de endelige beslutningene. I motsetning til de 4 siste EM var det denne gangen ingen protester som Juryen måtte behandle.

    Etableringen av ETTU Hall of Fame var en nyvinning. Den ble lansert foran store deler av den europeiske bordtennisfamilien, og noen gamle mestere var til stede. Fem svensker kom gjennom nåløyet og var med i det første uttaket. Det var Jan Ove Waldner, Jørgen Persson, Mikael Appelgren, Stellan Bengtson og Kjell Johansson. Den siste europeiske verdensmesteren i herresingle, den sympatiske østerrikske mesteren fra Paris-VM 2003, Werner Schlager, var til stede under lanseringen, faktisk på hans fødselsdag. Werner deltok ikke i årets lag-EM, men han har planer om å komme tilbake på det østerrikske landslaget. Den nasjonen som har flest spillere i ETTUs Hall of Fame var Ungarn. 11 opprinnelige spillere fra den tidligere stormakten, med Viktor Barna i spissen, henger nå i glass og ramme i ETTU Hall of Fame. Til sammen 36 spillere var funnet verdige til en plass i Hall of Fame, og 24 av disse lever fremdeles.

    Russland er verdens største land, og da ligger det i kulturen å tenke stort. Avstandene er enorme, med åtte tidssoner mellom vestre og østre del av Russland. Parkeringsplassen utenfor EXPO hadde plass til 5.000 biler. EM-plakatene var overalt i bybildet. Både utenfor og inne i EXPO var EM-plakatstørrelsene fra 1 meter x 2 meter til 8 meter x 50 meter. De fleste var av typen XXXL.

    De russiske TV-produsentene var særdeles nøye i sine forberedelser, og gjennomførte mange tester flere tidlige morgener. En rekke detaljer skulle sjekkes, testes og forbedres, slik at kvaliteten på TV-sendingene ble optimale. Natten før lagsemifinalene var det over 100 mennesker i A-hallen. De jobbet med omrigging av hallen fra 4 til 2 bord, rydding, vasking og andre forberedelser av Field of play, tribunevask av 2.642 stoler og skifting av lysrør mv. Neste mesterskap i Ekaterinburg blir kanskje VM om 4-5 år. Arrangørene har både de menneskelige og økonomiske ressursene, samt kompetansen som skal til.
    Neste EM går i Budapest, Ungarn 18.–23. oktober 2016. Da er EM tilbake i det sentrale Europa, etter mesterskap i Portugal i 2014 og Russland 2015. I 2016 er det kun individuelle klasser som arrangeres, 5 klasser, inklusive mixed double. Inntil ETTU-kongressen gjør nye beslutninger, blir det 6-dagers individuelt EM og 5-dagers lag-EM annethvert år.