DOMMERRAPPORT: 2016 European Olympic Singles Qualification, Halmstad

Tekst: Torstein Rønningen og Don Alexander

Arrangement: 2016 European Olympic Singles Qualification, 12. – 16. April 2016
Halmstad Arena, Halmstad, Sverige
Herrer single, Damer single

Dommere: Torstein Rønningen, Don Alexander (Fra torsdag 14.)Torstein Rønningen - OL kvalikk

Reise: Torstein: Buss Oslo – Halmstad t/r
Don: Fly Flesland – København, tog til Halmstad, t/r.
Arrangøren sto for transport til/fra bussterminal/ togstasjon.

Innkvartering: I dobbeltrom på Hotell Riviera Strand i Båstad, ca.35 km fra hallen, en snau halvtime med buss. Hotellet holdt meget høy standard. Alle dommerne, unntatt en del lokale, svenske dommere, bodde her. Noen spillere og trenere bodde også her, men de fleste bodde på hotell i selve Halmstad.

Måltider: Frokost på hotellet. Meget bra. Lunch og middag ble servert i kantineavdelingen i hallen. Grei svensk standard og greie åpningstider. Litt uhensiktsmessig oppsett av matserveringen, så det ble fort litt køer. Tidsskjemaet gjorde at det var greit å få seg mat.
Drikke var tilgjengelig i hallen, både i «Call Area» og i et eget funksjonærrom.

Lokal transport: Det var satt opp shuttlebusser som gikk hver halvtime til og fra hallen hele dagen. Ruteskjema utdelt for hele stevnet ved ankomst. Fungerte prikkfritt.

Akkreditering: Akkreditering for alle foregikk i spillehallen. Forholdsvis enkelt med utdeling av akkrediteringskort, tider for matservering og rutetider for buss.
Det var egentlig ingen spesiell kontroll under stevnet, så man kunne passere over alt uten akkrediteringskortet, i hvert fall i ”dommeruniform”

Hallen: Halmstad Arena er en ganske ny hall som ligger enkelt til, tett ved motorveien til København. Den har en tilskuerkapasitet på ca. 4.000, men det var ikke spesielt mange tilskuere noen av dagene. De to første dagene ble det spilt på 12 bord. Siste dag tre gikk man ned til 4 fire bord for de avsluttende kampene.
I tillegg til spillehallene var det en hall (uten tribuner) med 8 treningsbord.
Hallen holder meget god internasjonal standard, og det er korte avstander mellom garderober, treningshall, spillehall og kafeteria. Alt er under samme tak.
Både dommer og assistentdommer benyttet tavle, noe vi er vant med hjemmefra. Det var også TV-streaming fra ETTU fra bord 1 (og delvis 2) alle dagene.
Det var ingen «show court» (kun 1bord) på noe tidspunkt. Naturlig nok siden det aldri var noen direkte finale slik spillesystemet var lagt opp.
Det var ikke gjort noen spesiell tilrettelegging for publikum, for eksempel med egne serveringssteder og salg av utstyr.

Materiell: Blå Stiga bord og Nittaku baller. Rødt gulv var lagt ut. Utstyret var meget bra. Spesielt må nevnes at ballene holdt meget god kvalitet. Det var snaut nok noen baller som gikk i stykker under stevnet.

Skilting/informasjon: Det var ikke noe turneringsskjema tilgjengelig i hallen annet enn på nett. Det var heller ikke program i papirform tilgjengelig. Det var en stor lystavle (kube) i halltaket som viste pågående kamper og resultater. Speakertjenesten holdt høy kvalitet alle dagene.
Som nevnt var det korte avstander i bygningen, og denne var også relativt oversiktlig. Skiltingen til de forskjellige områdene kunne allikevel vært noe bedre, men det gikk greit å finne fram.

Dommergjennomgang: Det var på forhånd sendt ut dommerinformasjon nummer 1 og 2. Dommermøtet startet presis og ble gjennomført raskt og effektivt.
Dommergjennomgangen ble holdt av overdommer Steen Andersen. Den omfattet det samme som var utsendt tidligere pluss noen praktiske opplysninger.
Det ble delt ut skriftlig dommerinformasjon om aktuelle tema dag to.

Dommerorganisasjon: Overdommer Steen Andersen (DEN), assisterende overdommere Gerhard Schnabel (GER) og Maria Tsipou (GRE).
Totalt 44 dommere, herav 18 svenske, en blanding av nasjonale dommere og internasjonale dommere..  Dommerparene ble skiftet fra dag tre.
Torstein dømte med en svensk, nasjonal dommer i de innledende rundene (dag en og to). Don kom fra og med dag tre, og da dømte vi to sammen denne dagen og første del av dag fire.  Deretter ble vi satt opp med nye makkere for de siste kampene.

Blue Badge-evaluering: Ingen evaluering for Blue Badge.

Call area: Call area (CA) var rett ved inngangen til spillehallen, og utvidet Racket Control foregikk i et eget rom rett ved.  To dansker, hvorav en internasjonal dommer, var ansvarlig for CA og gjorde denne jobben meget bra. Alt var klart til rett tid, og de tok også og hjalp spillerne om nødvendig. Dommerparene som skulle dømme, møtte i CA ca 30 min før egen kamp og håndterte egen kamp/ spillere. Ved overlapp mellom kamper tok dommere oppsatt for vakt i CA over spillerhåndtering.
Oppgavene i CA er ganske enkle med ball valg, trøyevalg, coach osv. i tillegg til racketkontroll. Alt skrives på kampskjema, slik at man ikke er i tvil i etterkant.
Racketkontroll ble utført med nettmåler og LARC-liste. VOC og thickness / flatness ble foretatt i RC-rommet etter tilfeldig uttrekk.
Dommere, spillere og ledere er etterhvert blitt så vant til CA-prosedyrene at denne delen fløt helt uten problemer.

Tjenestegjøring: Tidsskjemaet for dommerne var rimelig tøft. Siden vi bodde såpass langt unna hallen, ble i praksis hallen oppholdssted hele dagen fra morgen til kveld. Normalen var å møte i hallen til senest kl. ni (i praksis halv ni) og så holde på til ni, halv ti på kvelden. Unntaket var onsdag da spillingen var ferdig kl. fem.
Torstein var hoveddommer siste kamp lørdag hvor Mathilda Ekholm fra Sverige kapret første reserveplass, som i praksis var OL-plass siden tyskerne hadde tre kvalifiserte og bare kan ha to i single.

Spesielle hendelser: Som alltid er det en del server som blir tatt, en del gule kort osv. uten at det er noe å skrive hjem om.
Det skal imidlertid bli bra etter hvert å slippe å måtte konsentrere seg så mye om coaching mellom ballvekslingene. Nå går mye konsentrasjon og oppmerksomhet mot benken i stedet for mot selve spillet.Don Alexander - Halmstad

Arrangementet ellers: Arrangementet var meget stødig gjennomført, selv med et begrenset antall frivillige. Det er rett og slett imponerende at Halmstad kan arrangere et så stort og viktig stevne på 20 dagers varsel. Det er mye logistikk og mange detaljer som skal på plass, men slik det så ut fra vår side, var det tilnærmet prikkfritt.  Det ble streamet alle dager, og svensk TV var også til stede de to siste dagene. Det virket ikke som om lokalsamfunnet var blitt særlig involvert, f.eks. gjennom skolebesøk og lignende, men det er begrenset hva man kan få til på så kort varsel.
Vi ble tatt godt vare på som dommere. Det ble arrangert en dommerkveld fredag (start kl. 2215 siden vi dømte til 2130), og restauranten på dommerhotellet ble et naturlig samlingssted for mange etter dagens økter.
Det er inspirerende å delta på denne typen stevner. Man får gode erfaring og knytter vennskap og kjennskap til dommere i andre land, og får også litt kunnskap og gode innspill til videre arbeid.

Don og Torstein