6 norske dommere dømte under Europamesterskapet i Vejle

Skrevet av: Brage Æsøy Titlestad
Foto: Brage Æsøy Titlestad

11 oktober reiste 6 norske dommere til Vejle, Danmark, for å være dommere under Europamesterskapet i bordtennis for funksjonshemmede. De 6 var:
Eirik Støldal, Bergen Handicapidrettslag
Benjamin Vetaas, Laksevåg BTK
Svein Egenberg, Sportsklubben Heros
Erik Bergeseter, Kobra BTK
Sigbjørn Skjerpen, Bodø BTK
Håkon Hallingstad, Eiker BTK

Det var en spent gjeng som reiste nedover. For mange var dette deres aller første internasjonale stevne. Spesielt for Benjamin som, av det vi har fått med oss, var den yngste dommeren som var hentet inn for å dømme under mesterskapet.
Det første som møtte de var briefingen med alle dommere. Der ble de «introdusert» for elektronisk dommertavle og timeout-boks. Gjengen mener denne introduksjonen av dommertavlen var ikke helt optimale, og vi har sett igjennom hele mesterskapet at det har blitt drevet hurtiglæring mellom kampene.
Deretter ble dommerne informert om regler som er ekstra for funkis-bordtennis og for mange var det spørsmål rundt dømming av sittende spillere. Dette er det mange som var nervøse for, men utover mesterskapet ble man tryggere, dag for dag. På slutten av briefingen fikk alle et personlig dommernummer som de skulle bruke når de fikk tidtabellen som viste når de skulle dømme. På denne tabellen stod det tidspunkt og hvilket bord det var.

Når mesterskapet startet, og kampene begynte å gå sin gang, var det mye å ta tak i, som sagt over. Noe av det de yngste dommerne trekker frem som gode erfaringer, Eirik og Benjamin, var introduksjonen til Call Area. Det å få møte spillerne og få innblikk i alle forskjellige hjelpemidler spillerne bruker for å drive verdensklasse-bordtennis. Og ikke minst få møtt treneren.
Det at Call Area er under disse stevnene var en betryggende faktor for dommerne, siden da hadde man god tid (til tross for noen spillere som kom 5 minutt før kampstart) til å sjekke utstyr og bestemme kampdrakt som skulle bli brukt.

Noe som gjør at mange av de tilreisende nordmennene var veldig fornøyd med hele mesterskapets utførelse, var hvordan det var god informasjon om hvor man skulle gå ved innmarsj og selve prosedyren rundt kampens start og slutt.
Oppførselen til spillere og trenere var profesjonelle og hørte på hva dommerne sa og bestemte. Dommerne forventet et mer rolig og uproblematisk gruppespill, noe de fort skulle ta feil i. Eksempler som spillere som ikke gir beskjed om timeout og en og annen høylytt klaging på avgjørelser som var helt riktig tatt, var noe som man ikke opplevde noe av senere. Det var ikke før man kom ut i sluttspillet, at man opplevde en svært profesjonell spillergruppe som oppførte seg som englebarn og godtok enhver avgjørelse dommeren tok.

Som dommer er det viktigste det som skjer rundt bordet, men det som også gjør at dommerne har blitt inspirert og motivert til å fortsette som dommer («Vi vil ha mer», sies det i kor), er publikummet. Undertegnede som var tilstede som fotograf har aldri opplevd større tilslutning av mennesker på ett europamesterskap i bordtennis for funkiser. Spesielt under Peter Rosenmeier sine kamper. Etter ett intervju med Rosenmeier, nevnte han at det må ha vært opp mot 1 000 tilskuere tilstede!
Mesterskapet har og rørt med spillernes spillerhjerte. Det å se hvordan man kan spille bordtennis i verdensklasse med bare 1 fot eller sin rackert bygd inn i en protese sånn at den er tilpasset din utfordring med hendene. Det viser hvor mye som kan gjøres, bare man ser mulighetene og ikke begrensningene.

Oppsummert var det en opplevelse som de absolutt vil være med på flere ganger. Ting som bra lys i hallen, fantastisk publikum og bra organisering av hele stevnet er noen av punktene på plusser og minuser. Verdensklasse!
Vi prøvde iherdig å finne ting som var negativt, men det eneste som går an å påpeke som ikke var så bra, var opplæringen av elektronisk dommertavle.
De yngste på reisen synes dette var en fantastisk opplevelse og fikk virkelig blod på tannen for å delta på enda flere internasjonale stevner. Call room trekkes frem som en fantastisk måte å treffe spillere og ikke minst få god til å forberede alt frem til kampstart.
Og spillerhjertet til alle har blitt mye større, da de ikke forventet ett såpass høyt nivå på spillerne, uansett klasse. Og det viser og at selv om man ikke har samme fysikk og bevegelighet som Zhang Jike, Dimitri Ovtcharov og Marcos Freitas, så kan man spille bordtennis som sender deg inn i alle pølseboder i hele Europa!
Nå reiser alle hjem til hverdagen, med erfaringer og minner som vil bli husket i lang tid.

Det har vært deilig å være norsk, i Vejle!